Lukas 12
1 Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
Multis autem turbis circumstantibus, ita ut se invicem conculcarent, cœpit dicere ad discipulos suos: Attendite a fermento Pharisæorum, quod est hypocrisis.
2 Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
Nihil autem opertum est, quod non reveletur: neque absconditum, quod non sciatur.
3 derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
Quoniam quæ in tenebris dixistis, in lumine dicentur: et quod in aurem locuti estis in cubiculis, prædicabitur in tectis.
4 Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
Dico autem vobis amicis meis: Ne terreamini ab his, qui occidunt corpus, et post hæc non habent amplius quid faciant.
5 men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna g1067)
Ostendam autem vobis quem timeatis: timete eum, qui, postquam occiderit, habet potestatem mittere in gehennam. ita dico vobis, hunc timete. (Geenna g1067)
6 Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
Nonne quinque passeres væneunt dipondio, et unus ex illis non est in oblivione coram Deo?
7 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
Sed et capilli capitis vestri omnes numerati sunt. Nolite ergo timere: multis passeribus pluris estis vos:
8 Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
Dico autem vobis: Omnis, quicumque confessus fuerit me coram hominibus, et Filius hominis confitebitur illum coram Angelis Dei:
9 men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
qui autem negaverit me coram hominibus, negabitur coram Angelis Dei.
10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
Et omnis qui dicit verbum in Filium hominis, remittetur illi: ei autem, qui in Spiritum sanctum blasphemaverit, non remittetur.
11 Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
Cum autem inducent vos in synagogas, et ad magistratus, et potestates, nolite soliciti esse qualiter, aut quid respondeatis, aut quid dicatis.
12 for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
Spiritus enim sanctus docebit vos in ipsa hora quid oporteat vos dicere.
13 Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
Ait autem ei quidam de turba: Magister, dic fratri meo ut dividat mecum hereditatem.
14 Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
At ille dixit illi: Homo, quis me constituit iudicem, aut divisorem super vos?
15 Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
Dixitque ad illos: Videte, et cavete ab omni avaritia: quia non in abundantia cuiusquam vita eius est ex his quæ possidet.
16 Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
Dixit autem similitudinem ad illos, dicens: Hominis cuiusdam divitis uberes fructus ager attulit:
17 og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
et cogitabat intra se dicens: Quid faciam, quia non habeo quo congregam fructus meos?
18 Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
Et dixit: Hoc faciam: Destruam horrea mea, et maiora faciam: et illuc congregabo omnia, quæ nata sunt mihi, et bona mea,
19 og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
et dicam animæ meæ: Anima, habes multa bona posita in annos plurimos: requiesce, comede, bibe, epulare.
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
Dixit autem illi Deus: Stulte, hac nocte animam tuam repetunt a te: quæ autem parasti, cuius erunt?
21 Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
Sic est qui sibi thesaurizat, et non est in Deum dives.
22 Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
Dixitque ad discipulos suos: Ideo dico vobis: Nolite soliciti esse animæ vestræ quid manducetis: neque corpori quid induamini.
23 Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
Anima plus est quam esca, et corpus plus quam vestimentum.
24 Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
Considerate corvos quia non seminant, neque metunt, quibus non est cellarium, neque horreum, et Deus pascit illos. Quanto magis vos pluris estis illis?
25 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Quis autem vestrum cogitando potest adiicere ad staturam suam cubitum unum?
26 Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
Si ergo neque quod minimum est potestis, quid de ceteris soliciti estis?
27 Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
Considerate lilia quomodo crescunt: non laborant, neque nent: dico autem vobis, nec Salomon in omni gloria sua vestiebatur sicut unum ex istis.
28 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
Si autem fœnum, quod hodie est in agro, et cras in clibanum mittitur, Deus sic vestit: quanto magis vos pusillæ fidei?
29 Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
Et vos nolite quærere quid manducetis, aut quid bibatis: et nolite in sublime tolli:
30 For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
hæc enim omnia gentes mundi quærunt. Pater autem vester scit quoniam his indigetis.
31 Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
Verumtamen quærite primum regnum Dei, et iustitiam eius: et hæc omnia adiicientur vobis.
32 Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
Nolite timere pusillus grex, quia complacuit patri vestro dare vobis regnum.
33 Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
Vendite quæ possidetis, et date eleemosynam. Facite vobis sacculos, qui non veterascunt, thesaurum non deficientem in cælis: quo fur non appropriat, neque tinea corrumpit.
34 For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
Ubi enim thesaurus vester est, ibi et cor vestrum erit.
35 La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
Sint lumbi vestri præcincti, et lucernæ ardentes in manibus vestris,
36 og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
et vos similes hominibus expectantibus dominum suum quando revertatur a nuptiis: ut, cum venerit, et pulsaverit, confestim aperiant ei.
37 Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
Beati servi illi, quos cum venerit dominus, invenerit vigilantes: amen dico vobis, quod præcinget se, et faciet illos discumbere, et transiens ministrabit illis.
38 Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
Et si venerit in secunda vigilia, et si in tertia vigilia venerit, et ita invenerit, beati sunt servi illi.
39 Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
Hoc autem scitote, quoniam si sciret paterfamilias, qua hora fur veniret, vigilaret utique, et non sineret perfodi domum suam.
40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
Et vos estote parati: quia qua hora non putatis, Filius hominis veniet.
41 Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
Ait autem et Petrus: Domine, ad nos dicis hanc parabolam: an et ad omnes?
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
Dixit autem Dominus: Quis, putas, est fidelis dispensator, et prudens, quem constituit Dominus supra familiam suam, ut det illis in tempore tritici mensuram?
43 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Beatus ille servus, quem cum venerit dominus, invenerit ita facientem.
44 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
Vere dico vobis, quoniam supra omnia, quæ possidet, constituet illum.
45 Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
Quod si dixerit servus ille in corde suo: Moram facit dominus meus venire: et cœperit percutere servos, et ancillas, et edere, et bibere, et inebriari:
46 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
veniet dominus servi illius in die, qua non sperat, et hora, qua nescit, et dividet eum, partemque eius cum infidelibus ponet.
47 Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
Ille autem servus, qui cognovit voluntatem domini sui, et non præparavit, et non facit secundum voluntatem eius, vapulabit multis:
48 men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
qui autem non cognovit, et fecit digna plagis, vapulabit paucis. Omni autem, cui multum datum est, multum quæretur ab eo: et cui commendaverunt multum, plus petent ab eo.
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
Ignem veni mittere in terram, et quid volo nisi ut accendatur?
50 Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
Baptismo autem habeo baptizari: et quomodo coarctor usquedum perficiatur?
51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
Putatis quia pacem veni dare in terram? Non, dico vobis, sed separationem:
52 For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
erunt enim ex hoc quinque in domo una divisi, tres in duos, et duo in tres
53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
dividentur: pater in filium, et filius in patrem suum, mater in filiam, et filia in matrem, socrus in nurum suam, et nurus in socrum suam.
54 Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
Dicebat autem et ad turbas: Cum videritis nubem orientem ab occasu, statim dicitis: Nimbus venit: et ita fit.
55 og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
Et cum austrum flantem, dicitis: Quia æstus erit: et fit.
56 I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
Hypocritæ faciem cæli, et terræ nostis probare: hoc autem tempus quomodo non probatis?
57 Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
Quid autem et a vobis ipsis non iudicatis quod iustum est?
58 For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
Cum autem vadis cum adversario tuo ad principem, in via da operam liberari ab illo, ne forte trahat te ad iudicem, et iudex tradat te exactori, et exactor mittat te in carcerem.
59 Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Dico tibi, non exies inde, donec etiam novissimum minutum reddas.
