Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Bu kaba sambila va buangu kimso; bu kamanisa, nlonguki andi wumosi wuyiza ayi wunyuvula: —A Pfumu, wutulongisa sambila banga Yowani bu kalongisila minlonguki miandi.
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Buna wuba vutudila: —Mu thangu lunsambila, lutubanga: Tata, Bika dizina diaku diba dinlongo Bika Kipfumu kiaku kiza
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Wutuvana, kadika lumbu, bidia bioni bifueni
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
Wutulemvukila masumu meto bila beto mamveto tueti lemvukila bobo bakutu vangilanga mambimbi ayi kadi kutubika tubua mu phukumunu.
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Buna wubuela diaka: —Zimbukila mutu wumosi mu beno widi ayi nkundi andi, ayi wedi va khatitsika builu mu kunkamba: “A nkundi ama, ndevisa mapha matatu
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
bila nkundi ama wumosi meba mu nzietolo weka yama kuna nzo vayi ndisi ko kadi kima ki kunyakudila.”
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
Vayi mutu wowo widi mu khati nzo maka mvutudila: “Bila kundiamisa, muelo wukangiminingi ayi bana bama ayi minu veka tukilekidingi; diawu ndilendi kotuka ko mu diambu ndivana mawu.”
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
Bukiedika ndikulukamba, kadiambu ko kalendi kotuka ko mu diambu di kumvana mawu bila kadi nkundi andi vayi wela kotuka bila mutu wunawulembu nyamisa, buna wela kumvana bibioso, boso buididi mfunu andi.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
—Diawu ndikulukambila ti: lulomba ayi luela tambula; lutomba ayi luela bakula; lukokuta ayi luela zibudulu.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Bila woso wunlombanga niandi wuntambulanga; woso wuntombanga niandi wumbakulanga ayi woso wunkokutanga niandi wunzibudulungu.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
Nani mu beno, madise, lenda vana muanꞌandi nioka bu kanlombidi mbizi yi nlangu e?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Voti kumvana khutu niandi bu kanlombidi diki e?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Buna enati beno batu bambimbi luzebi vana bana beno bima bimbotebuna dise dieno didi ku diyilu wela luta vana Mpeve yinlongo kuidi bobobakunlombanga yawu.
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Buna wutotula mpeve yimbimbi yi dibaba. Mpeve yimbimbi bu yitotuka, dibaba dieka yoluka ayi nkangu wu batu wusimina.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Vayi ndambu yi batu mu bawu batuba: —Keti mu lulendo lu Belezebuli, pfumu yi ziphevi zimbimbi, kalembo totudila ziphevi zimbimbi.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Bankaka mu kumfiela banlomba dimbu kintotukila ku diyilu.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
Vayi kazaba mayindu mawu, buna wuba kamba: —Kipfumu kioso kivasukidi kiawu veka kifueti muangana ayi nzo yivasukidi yawu veka yifueti bua.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
Enati satana vasukidi niandi veka, buna buevi kipfumu kiandikilenda zingila e? Bila beno lulembo tubi ti mu lulendo lu Belezebuli ndilembo totudila ziphevi zimbimbi.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Enati bukiedika ti mu lulendo lu Belezebuli ndilembo totudila ziphevi zimbimbi, buna nani wuvana bana beno lulendo lutotudila ziawu e? Diawu bela ba mazuzi meno.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Vayi enati mu lulendo lu Nzambi ndilembu totudila ziphevi zimbimbibuna luzaba ti kipfumu ki Nzambi kieka vadi beno.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
Mutu widi ngolu ayi widi binduanina bifuana bu kalembu sungi nzoꞌandi buna bima biandi bidi mu ndembama.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
Vayi enati vatotukidi mutu wunlutidi ngolu ayi wunnungini buna ma kanziona binduanina biandi bioso bi kabedi tudilanga diana, ma kanziona bima biandi bioso ayi ma kakabula biawu.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
Woso kambulu ku ndambu ama buna mbeni ama, ayi woso wunkamba kupika yama buna niandi lembu sasikisa.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
—Mu thangu mpeve yimbimbi yitotukidi mu mutu, buna yindiengilangamu bibuangu biyuma mu tomba luvundulu vayi enati yikadi baka buangu, buna yintubanga: “Bika ndivutuka mu nzoꞌama yoyi nditotukila.”
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
Bu yivutukidi buna yimbabanga nzoꞌandi yinkombulu ayi yikubulu bumboti.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Bosi yimvutukanga ayi yimbonganga tsambudi di ziphevi zinkaka, zimviatukidi nganzi. Bu zikotidi buna zinkalanga muna. Buna khadulu yi zimunina yi mutu wowo yilutidi biva ayi yina yithete.
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
Muthangu kaba tuba bobo, nketo wumosi wuba muna nkangu wuyamikina: —Khini kuidi nketo wubuta ayi wuyemika.
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
Vayi Yesu wumvutudila: —Khini kuidi bobo beti wanga ayi beti tumukinanga mambu ma Nzambi.
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Nkangu wu batu bu wukutakana, buna wutuba: —Tsungi yayi yidi tsungi yimbimbi yilembo tombi dimbu. Dimbu … Yilendi tambula dimbu dinkaka ko boyula kaka ko botula kakakioki ki Zonasi.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Bila banga bubela Zonasi dimbu kuidi basi Ninive, buawu bobo Muana Mutu kela bela dimbu kuidi batu ba tsungi yayi.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Mu lumbu ki tsambusu, ntinu wu nketo wu Sude wela telama va kimosiayi batu ba tsungi yayi ayi wela bazengila nkanu. Bila niandi wubaku tsongi ntoto mu diambu di kuiza wa malongi ma diela ma Salomo. Muaki tala mutu widi vava viatukidi Salomo.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Mu lumbu ki tsambusu basi Ninive bela telama va kimosi ayi batu ba tsungi yayi ayi bela bazingila nkanu bila bawu babalula mavanga mawu bu bawa malongi ma Zonasi. Muaki vava vadi mutu wuviatukidi Zonasi.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
Kuisi ko mutu bu kameni lemisa muinda, wuntulanga wawu va buangu kisuama voti ku tsi katini. Vayi wuntulanga wawu va yilu meza mu diambu babo bankota mu nzo bamona kiezila kiandi.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
—Meso maku mawu muinda mu nitu aku. Mu thangu meso maku madi mamboti buna nitu aku yimvimba yidi mu kiezila. Vayi enati madi mambimbibuna nitu aku yimvimba yidi mu tombi.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Diawu lubuka mu diambu di kiezila kidi mu ngeyo kibika kituka tombi.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
Diawu enati nitu aku yimvimba yidi mu kiezila, mu kambu ndambu yi nitu mu tombi buna yela ba yikienzuka ngolo banga mu thangu muinda wukukienzulanga mu nlaki andi.
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Bu kaba yoluka, Mfalisi wumosi wuntumisa mu dia ku nzoꞌandi. Bu kakota wuvuanda va meza.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
Mfalisi bu kamona bobo, wusimina bila Yesu kasi kisukula ko tuamina kadia.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
Buna Pfumu wunkamba: —Bena Bafalisi lunsukulanga bumboti va mbata yi kopo ayi yi dilonga vayi mu khati lufulukidi ayi mayindu ma buivi ayi mambimbi.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Beno luidi bivulu! Mutu wowo wuvanga va mbata kasia vanga ko mu khati e?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
Luvana bima biobi bidi yeno kuidi minsukami buna bosi bima bioso biela ba bivedila.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
Vayi mabienga kuidi beno Bafalisi bila lumvananga kuku ki kumi ki mintindu mioso mi biti ayi ki “meti ayi li” vayi lunlenzanabusongaayi luzolo lu Nzambi. Nganu mawu mama mambu lufueti vanganga ayi kadi zimbaka mana.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Mabienga kuidi beno Bafalisi bila lunzolanga vuanda mu bibuangubinzitusu mu zinzo zi zikhutukunu; lunzolanga baluvaninanga mbotimu bibuangu bi batu bawombo.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Mabienga kuidi beno! Ludedikini banga mabumbi mankumbu monika; batu balembu madiatidila mu kambu zaba.
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Vana vawu nlongi wumosi wu mina wuyuvula Yesu ti: —Nlongi, bu wulembu tubi mambu momo buna beto kuandi wulembo fingi.
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
Buna Yesu wumvutudila ti: —Mabienga ayi kuidi beno minlongi mi mina bila lueta kuika batu bizitu bidi zitu mu nata vayi beno veka kadi nlembo eno wumosi wusimbanga ko bizitu beni.
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Mabienga kuidi beno bila lueta tunga mabumbi ma mimbikudi ayi bakulu beno baba vonda.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Lueta telimina mavanga ma bakulu beno kimbangi ayi lueti monangakhini. Bila bawu baba vonda vayi beno luntunganga mabumbi mawu.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Diawu nzayilu yi Nzambi yitubila ti: “Ndiela kuba fidisila mimbikudi ayi bamvuala, bela vondabankaka ayi bela yamisa bankaka.”
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
Muingi menga ma mimbikudi mioso matengulu tona va vangimina ntoto mela tombulu va tsungi yayi
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
tona mu menga ma Abeli nate mu menga ma Zakali, mutu wowo bavondila va khatitsika diziku dinyokulungu makaba ayi nzo Nzambi. Bukiedika ndikulukamba mambu moso momo mela builu batu ba tsungi yayi.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Mabienga kuidi beno minlongi mi Mina, beno luziona tsabi yinzayilu. Kadi sia ti beno veka lu kotanga ko vayi lunkandikanga bobo bazola kota.
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Bu kabotuka vana, minsoniki ayi Bafalisi batona kumfietikisaayi banzonzisa mu mambu mawombo;
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
banlekila mintambu; batomba diambu dilenda totukila mu munuꞌandi muingibabaka bila ki kumfundila.
