Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Issi gallas Yesuusi issi bessan woossees. Woosaa wurssida wode iya tamaaretappe issoy, “Godaw, Yohaannisi ba tamaareta woosa tamaarssida mela nekka nuna woosa tamaarssa” yaagis.
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Yesuusi, “Hayssada yaagidi woossite: ‘Saluwan de7iya nu aawaw ne geeshsha sunthay anjjetto; ne kawotethay yo.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Nu gallasa kathaa hachchi hachchi nuus imma.
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
Nuna qoheyssata nuuni atto geyssada, nu nagara atto ga; paacen nuna gelssofa’ yaagite” yaagis.
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Kaallidikka, Yesuusi ba tamaaretakko yaagis: “Leemisos hinttefe issuwas laggey de7ees. I giddi bilahe ba laggiya soo bidi, ‘Ta laggiyaw, guutha uythi taw immarkki.
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
Taw lagge gidida issi asi ogeppe yin, iyaw aathiyabaa dhayas’ yaagikko,
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
“Iya laggey keethaa giddon gididi, ‘Hayyana tana waaysoppa, wulay gorddettis. Ta naytikka taara arssa bolla zin77idosona. Yaaniya gisho, denddada ne koyabaa immanaw dandda7ikke’ yaagiyye?
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
Ta hinttew odays; laggetethaa gisho denddidi immanaw koyonna ixxikokka woosan salethida gisho denddidi koshshiyaba ubbaa immees.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
“Hessa gisho, taani hinttew odays: woossite hinttew imettana; koyite hintte demmana; kare yidi xeegite hinttew dooyettana.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Gaasoykka woossiya ubbay ekkees; koyey demmees; kare yidi xeegeyssas dooyettees.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
“Hinttenoo, aawato hintte giddofe na7i uythi woossin shuchchu immey oonee? Molo woossin shooshi immey oonee?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Woykko phuuphphulle woossiko kornne immi?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Hintte iitata gidishe hintte naytas lo77obaa immo erikko, salon de7iya hintte aaway woosseyssatas Geeshsha Ayyaana waati aathi immenne?” yaagis.
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Issi gallas Yesuusi doona muumisida tuna ayyaanaa issi uraappe kessis. Tuna ayyaanay keyida mela muume uray odettis. Asaykka malaalettis.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Shin issoti issoti, “Tuna ayyaanaa halaqaa, Bi7elzebuula wolqqan tuna ayyaanata kessees” yaagidosona.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Harati qassi paaces saloppe malla bessana mela koyidosona.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
Shin Yesuusi entta qofaa eridi enttako, “Woli giddon shaakettiya kawotethi ubbay dhayees; woli giddon shaakettiya keethi kunddees.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
Xalahey woli giddon shaakettiko iya kawotethay waanidi minnidi eqqanee? Hintte tana, ‘I tuna ayyaanata Bi7elzebuula wolqqan kessasa’ yaageta.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Hiza, taani tuna ayyaanaa Bi7elzebuula wolqqan kessiyabaa gidikko hintte nayti oode wolqqan kessonashsha? Hessa gisho, entti hintte bolla pirddeyssata gidana.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Shin taani tuna ayyaanati Xoossaa biradhdhen kessiyabaa gidikko hiza Xoossaa kawotethay hintteko matidayssa erite.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
“Mino asi danccettidi ba keethaa naagiyabaa gidikko, iya shaloy boshettenna.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
Hanoshin, iyappe aadhdhi mino gidida asi yidi, iya qohidi xoonikko ammanettidi danccida danccuwa bilisidi, iya shaluwa bonqqidi haraas shaakkees.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
“Taara gidonnayssi tana ixxees; taara shiishonnaysika laallees.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
“Tuna ayyaanay asappe keyida wode shemppiyaso koyidi haathi baynnasoora yuuyees. Shemppiyaso dhayida wode, ‘Ta keyidasuwa simmana’ yaagees.
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
I simmiya wode keethay pitettidi lo77idi de7ishin demmis.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Hessafe guye, bidi iyappe aadhdhidi iitida haraa laappun tuna ayyaanata ekkidi yees. Iyan gelidi duussu oykkees. He uraas koyroyssafe guyeyssi aadhdhidi iita gidees” yaagis.
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
Yesuusi hessa oda bolla de7ishin issi maccasi asaa gaathafe denddada, ba qaala dhoqqu oothada, “Nena tookkida uloynne neeni dhammida dhanthati anjjettidosona” yaagasu.
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
Shin I, “Anjjettidayssati Xoossaa qaala si7idi kiitetteyssata” yaagis.
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Daro asay shiiqida wode Yesuusi, “Ha yeletethay iita; ooratha malla koyees. Shin Yoonasa malaatappe attin hari enttaw imettena.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Yoonasi Nanawe asaas malla gidida mela Asa Na7aykka ha yeletethaas malla gidana.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Dugeha kawiya pirdda gallas ha yeletethaara denddada pirddana. Gaasoykka, iya Solomone cinccatethaa si7anaw biitta gaxappe denddada yasu. Hekko Solomoneppe aadhdheyssi hayssan de7ees
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Nanawe asati pirdda gallas ha yeletethaara denddidi entta bolla pirddana. Gaasoykka Yoonasa sibkkatiyan maarota gelidosona. Hekko, Yoonasappe aadhdhey hayssan de7ees” yaagis.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
“Xomppe xomppidi qosa bessan woykko oto giddon wothiya asi deenna. Asi poo7uwa be7ana mela dhoqqa bessan wothees.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
Ne asatethaas poo7oy ne ayfiyaa. Ne ayfey lo77o gidikko, ne kumetha asatethay poo7ees. Nena ayfey sakkiko ne asatethay ubbay dhumees.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Hessa gisho, ne garssan de7iya poo7oy dhumonna mela naageeta.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
Hiza, ne kumetha asatethay poo7o gidikko, ne asatethankka hari dhuma bessi dhayikko, ne asatetha kumethay wolile poo7o mela gidees” yaagis.
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Yesuusi ba oda onggida mela issi Farisaawey baara kathi maana xeegis. I iyara issife gelidi gibira bolla uttis.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
Farisaawey Yesuusi kathi maanappe sinthe kushe meecconayssa be7idi malaalettis.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
Goday iyaakko, “Hintte Farisaaweti quuliyanne shaatiya bolla bagga meecetta. Shin hintte gaathay uuzetethaninne iitatethan kumis.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Hinttenoo, eeyato, bolla medhdhidayssi gaatha medhdhiday iya gidenneyye?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
Shin quuliyaninne shaatiyan de7eyssa manqotas immite. He wode hinttew ubbabay geeshshi gidana.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
“Farisaaweto hinttena ayye, sawoppe, xalooteppe, hessa melabaappe asraata kesseta. Shin xillotethinne Xoossaa dosoy hinttenan baawa. Harata aggonna hayssatakka oothanaw bessees, shin aggideta.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
“Farisaaweto hinttena ayye, Ayhude Woosa Keethan bonchcho oyde, giya giddon bonchcho sarotho doseeta.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
“Malay dhayin asay eronna bollara biya duufo daaneyssato hinttena ayye” yaagis.
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Higge asttamaarey zaaridi, “Asttamaariyaw, ne hessa gashe nuna cayaasa” yaagis.
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
Yesuusi, “Hinttenoo, higge asttamaareto, hinttenakka ayye, asay tookkanaw dandda7onna deexo tooho toosseeta, shin hinttee hintte huu7es hari attoshin biradhdhe xeerankka bochcheketa.
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
“Hintte aawati wodhida nabeta duufuwa hintte giigisiya gisho hinttena ayye.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Hiza, hintte aawata oosuwa minthanaw entti wodhida nabeta duufuwa hintte loythiya gisho, entta iita oosuwas hintte markka.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Hessa gisho, Xoossay ba cinccatethan, ‘Nabetanne hawaareta ta hinttew kiittana, shin hintte baggata wodhana; harata gooddana’ yaagis.
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
Hessa gisho, ha yeletethay alamey medhettoosappe hanno gakkanaw gukkida nabeta ubbaa suuthas oyshettana.
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
Aabelappe doomidi yarshsho bessaasinne Xoossa Keethaafe gidduwan gukkida Zakkariyaasa suutha gisho ha yeletethay oyshettana.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
“Higge asttamaareto, hinttena ayye, eratetha qulppiya hintte kushen oykkideta, shin hinttew gelekketa haratakka gelsseketa.” yaagis.
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Yesuusi yaappe baanaw keyaa wode higge asttamaaretinne Farisaaweti iyara eqettidi oyshon waaysosona.
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
Iya doonappe keyaa qaalan iya oykkanaw koyidi hessa oothidosona.
