< Lukas 11 >
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Un jour, Jésus était en prière dans un certain lieu. Quand il eut fini de prier, un de ses disciples lui dit: Seigneur, enseigne-nous à prier, comme Jean l'a enseigné à ses disciples.
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Il leur dit: Quand vous priez, dites: Père, que ton nom soit sanctifié. Que ton règne vienne.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Donne-nous chaque jour notre pain quotidien.
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
Pardonne-nous nos péchés; car, nous aussi, nous pardonnons à tous ceux qui nous ont offensés. Ne nous laisse pas succomber à la tentation.
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Puis il leur dit: Si l'un de vous a un ami et qu'il aille le trouver au milieu de la nuit pour lui dire: Mon ami, prête-moi trois pains;
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
car un de mes amis est arrivé de voyage, et je n'ai rien à lui offrir.
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
Si cet homme lui répond de l'intérieur: Ne m'importune pas; ma porte est déjà fermée, mes enfants et moi, nous sommes au lit; je ne puis me lever pour t'en donner!
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
Je vous le déclare, quand même cet homme ne se lèverait pas pour lui en donner parce qu'il est son ami, il se lèvera à cause de son importunité et lui donnera tout ce dont il a besoin.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
Et moi, je vous dis: demandez, et l'on vous donnera; cherchez, et vous trouverez; frappez, et l'on vous ouvrira.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Car quiconque demande, reçoit; qui cherche, trouve; et l'on ouvrira à celui qui frappe.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
Quel est parmi vous le père qui donnera à son fils une pierre, s'il lui demande du pain? Ou, s'il demande du poisson, lui donnera-t-il un serpent au lieu d'un poisson?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Ou, s'il demande un oeuf, lui donnera-t-il un scorpion?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Si donc vous, qui êtes mauvais, savez donner de bonnes choses à vos enfants, combien plus votre Père céleste donnera-t-il le Saint-Esprit à ceux qui le lui demandent!
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Jésus chassa un démon, chez un homme qui était muet; et le démon étant sorti, le muet parla. La multitude fut remplie d'admiration;
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
mais quelques-uns dirent: C'est par Béelzébul, le prince des démons, qu'il chasse les démons.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
D'autres, pour le mettre à l'épreuve, lui demandaient un miracle venant du ciel.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
Jésus, connaissant leurs pensées, leur dit: Tout royaume divisé contre lui-même est réduit en désert, et ses maisons tombent l'une sur l'autre.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
Si donc Satan est aussi divisé contre lui-même, comment son royaume subsistera-t-il, puisque vous dites que c'est par Béelzébul que je chasse les démons?
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Et si moi je chasse les démons par Béelzébul, vos fils, par qui les chassent-ils? C'est pourquoi ils seront eux-mêmes vos juges.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Mais si c'est par le doigt de Dieu que je chasse les démons, le royaume de Dieu est donc venu jusqu'à vous!
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
Quand un homme fort et bien armé garde l'entrée de sa maison, ce qu'il possède est en sûreté.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
Mais, qu'il en vienne un plus fort que lui: celui-là, après l'avoir vaincu, lui enlève toutes ses armes, dans lesquelles il mettait sa confiance, et il distribue ses dépouilles.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
Celui qui n'est pas avec moi, est contre moi, et celui qui n'amasse pas avec moi, disperse.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
Lorsque l'esprit impur est sorti d'un homme, il erre dans les lieux arides pour chercher du repos. N'en trouvant point, il dit: Je retournerai dans ma maison, d'où je suis sorti.
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
Étant revenu, il la trouve balayée et ornée.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Alors il s'en va et prend avec lui sept autres esprits plus méchants que lui. Ils entrent là et y demeurent; et la dernière condition de cet homme devient pire que la première.
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
Pendant que Jésus disait ces paroles, une femme, élevant la voix au milieu de la foule, lui dit: Heureux les flancs qui t'ont porté, et les mamelles qui t'ont allaité!
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
Jésus reprit: Heureux plutôt ceux qui écoutent la parole de Dieu et qui la gardent!
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Comme le peuple s'amassait en foule, Jésus se mit à dire: Cette génération est une génération méchante: elle demande un signe; mais il ne lui en sera accordé aucun autre que celui de Jonas.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Car, de même que Jonas fut un signe pour les Ninivites, le Fils de l'homme aussi en sera un pour cette génération.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
La reine du Midi se lèvera, au jour du jugement, avec les hommes de cette génération, et elle les condamnera, parce qu'elle vint des extrémités de la terre pour entendre la sagesse de Salomon; or, il y a ici plus que Salomon!
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Les Ninivites se lèveront au jour du jugement avec cette génération, et ils la condamneront, parce qu'ils se repentirent à la prédication de Jonas; or, il y a ici plus que Jonas!
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
Personne n'allume une lampe pour la mettre dans un lieu caché, ou sous un boisseau; mais on la met sur un support, afin que ceux qui entrent, voient la lumière.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
L'oeil est la lampe du corps; si ton oeil est sain, tout ton corps est dans la lumière; mais s'il est mauvais, ton corps est dans les ténèbres.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Ainsi, prends garde que la lumière qui est en toi ne soit ténèbres.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
il sera éclairé entièrement, comme lorsque la clarté d'une lampe rayonne sur toi.
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Pendant que Jésus parlait, un pharisien le pria de prendre un repas chez lui. Jésus entra et se mit à table.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
Le pharisien, voyant qu'il ne s'était pas lavé avant le repas, en fut surpris.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
Mais le Seigneur lui dit: Vous autres, pharisiens, vous nettoyez le dehors de la coupe et du plat; et, au dedans, vous êtes pleins de rapacité et de méchanceté.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Insensés! Celui qui a fait le dehors, n'a-t-il pas aussi fait le dedans?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
Donnez plutôt en aumônes ce que vous avez, et toutes choses seront pures pour vous.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
Mais malheur à vous, pharisiens, parce que vous payez la dîme de la menthe, de la rue et de toutes sortes d'herbes, tandis que vous négligez la justice et l'amour de Dieu! Voilà les choses qu'il fallait faire, sans toutefois négliger les autres.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Malheur à vous, pharisiens, parce que vous aimez la première place dans les synagogues, et les salutations dans les places publiques!
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Malheur à vous, parce que vous ressemblez aux tombeaux qu'on ne remarque pas, et sur lesquels on marche sans le savoir!
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Alors un des docteurs de la loi prit la parole et lui dit: Maître, en parlant ainsi, tu nous outrages, nous aussi.
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
Jésus reprit: Malheur à vous aussi, docteurs de la loi, parce que vous chargez les hommes de fardeaux difficiles à porter, et vous-mêmes, vous n'y touchez pas du doigt!
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Malheur à vous, parce que vous bâtissez les tombeaux des prophètes que vos pères ont fait mourir!
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Vous rappelez ainsi les oeuvres de vos pères, et vous les approuvez; car eux, ils les ont fait mourir, et vous, vous leur élevez des tombeaux.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
C'est pourquoi, la sagesse de Dieu a dit: Je leur enverrai des prophètes et des apôtres, et ils feront mourir les uns et persécuteront les autres,
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
afin que le sang de tous les prophètes, répandu depuis la création du monde, soit redemandé à cette génération,
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
depuis le sang d'Abel jusqu'au sang de Zacharie, qui fut tué entre l'autel et le temple. Oui, vous dis-je, il en sera demandé compte à cette génération.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Malheur à vous, docteurs de la loi, parce qu'ayant pris la clef de la science, vous n'êtes point entrés vous-mêmes, et ceux qui voulaient entrer, vous les en avez empêchés!
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Quand Jésus fut sorti de là, les scribes et les pharisiens se mirent à le presser violemment et à le harceler de leurs questions,
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
lui tendant des pièges, pour s'emparer de quelque parole sortie de sa bouche.