< Lukas 11 >

1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Un jour que Jésus était en prière en un certain lieu, lorsqu’il eut achevé, un de ses disciples lui dit: « Seigneur, apprenez-nous à prier, comme Jean l’a appris à ses disciples. »
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Il leur dit: « Lorsque vous priez, dites: Père, que votre nom soit sanctifié, que votre règne arrive.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Donnez-nous aujourd’hui le pain nécessaire à notre subsistance,
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
et remettez-nous nos offenses, car nous remettons nous-mêmes à tous ceux qui nous doivent; et ne nous induisez pas en tentation. »
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Il leur dit encore: « Si quelqu’un de vous, ayant un ami, va le trouver au milieu de la nuit, disant: Mon ami, prête-moi trois pains,
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
car un de mes ami qui voyage est arrivé chez moi, et je n’ai rien à lui offrir;
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
et que de l’intérieur de la maison, l’autre réponde: Ne m’importune point; la porte est déjà fermée, mes enfants et moi nous sommes au lit; je ne puis me lever pour te rien donner:
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
je vous le dis, quand même il ne se lèverait pas pour lui donner, parce qu’il est son ami, il se lèvera à cause de son importunité, et lui donnera autant de pains qu’il en a besoin.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
Et moi je vous dis: Demandez, et l’on vous donnera; cherchez, et vous trouverez; frappez, et l’on vous ouvrira.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Car quiconque demande, reçoit; et qui cherche, trouve, et l’on ouvrira à celui qui frappe.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
Quel est parmi vous le père qui, si son fils lui demande du pain, lui donne une pierre? ou, si c’est un poisson, lui donnera-t-il, au lieu de poisson, un serpent?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
ou, s’il lui demande un œuf, lui donnera-t-il un scorpion?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Si donc vous, tout méchants que vous êtes, vous savez donner à vos enfants de bonnes choses, combien plus votre Père céleste donnera-t-il l’Esprit-Saint à ceux qui le lui demandent? »
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Jésus chassait un démon, et ce démon était muet. Lorsque le démon fut sorti, le muet parla, et le peuple était dans l’admiration.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Mais quelques-uns d’entre eux dirent: « C’est par Béelzéboul, prince des démons, qu’il chasse les démons. »
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
D’autres, pour l’éprouver, lui demandèrent un signe dans le ciel.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
Connaissant leurs pensées, Jésus leur dit: « Tout royaume divisé contre lui-même, se détruit, les maisons tombent l’une sur l’autre.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
Si donc Satan est divisé contre lui-même, comment son royaume subsistera-t-il? Car vous dites que c’est par Béelzéboul que je chasse les démons.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Et si, moi, je chasse les démons par Béelzéboul, vos fils, par qui les chassent-ils? C’est pourquoi ils seront eux-mêmes vos juges.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Mais si c’est par le doigt de Dieu que je chasse les démons, le royaume de Dieu est donc venu à vous.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
Lorsqu’un homme fort et bien armé garde l’entrée de sa maison, ce qu’il possède est en sûreté.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
Mais qu’il en sur vienne un plus fort qui le vainque, il lui enlève toutes les armes dans lesquelles il se confiait, et il partage ses dépouilles.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
Qui n’est pas avec moi est contre moi, et qui n’amasse pas avec moi, dissipe.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
Lorsque l’esprit impur est sorti d’un homme, il va par des lieux arides, cherchant du repos. N’en trouvant point, il dit: Je retournerai dans ma maison, d’où je suis sorti.
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
Et quand il arrive, il la trouve nettoyée et ornée.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Alors il s’en va, prend avec lui sept autres esprits plus méchants que lui; puis ils entrent et s’y établissent: et le dernier état de cet homme devient pire que le premier. »
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
Comme il parlait ainsi, une femme élevant la voix du milieu de la foule, lui dit: « Heureux le sein qui t’a porté, et les mamelles que tu as sucées! »
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
Jésus répondit: « Heureux plutôt ceux qui écoutent la parole de Dieu et qui la gardent! »
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Le peuple s’amassant en foules, il se mit à dire: « Cette génération est une génération méchante; elle demande un signe, et il ne lui en sera pas donné d’autre que celui du prophète Jonas.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
Car, de même que Jonas fut un signe pour les Ninivites, ainsi le Fils de l’homme sera un signe pour cette génération.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
La reine du Midi se lèvera, au jour du jugement, avec les hommes de cette génération, et les condamnera, parce qu’elle est venue des extrémités de la terre entendre la sagesse de Salomon: et il y a ici plus que Salomon.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Les hommes de Ninive se lèveront, au jour du jugement, avec cette génération et la condamneront, parce qu’ils ont fait pénitence à la prédication de Jonas; et il y a ici plus que Jonas.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
Personne n’allume une lampe pour la mettre dans un lieu caché ou sous le boisseau: on la met sur le chandelier, afin que ceux qui entrent voient la lumière.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
La lampe de ton corps, c’est ton œil. Si ton œil est sain, tout ton corps sera dans la lumière; s’il est mauvais, ton corps aussi sera dans les ténèbres.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Prends donc garde que la lumière qui est en toi ne soit ténèbres.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
Si donc tout ton corps est dans la lumière, sans mélange de ténèbres, il sera éclairé tout entier, comme lorsque brille sur toi la clarté d’une lampe. »
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Pendant qu’il parlait, un Pharisien le pria de dîner chez lui; Jésus entra et se mit à table.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
Or le Pharisien vit avec étonnement qu’il n’avait pas fait l’ablution avant le dîner.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
Le Seigneur lui dit: « Vous, Pharisiens, vous nettoyez le dehors de la coupe et du plat; mais au dedans de vous tout est plein de rapine et d’iniquité.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Insensés! celui qui a fait le dehors n’a-t-il pas fait aussi le dedans?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
Toutefois, donnez l’aumône selon vos moyens, et tout sera pur pour vous.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
Mais malheur à vous, Pharisiens, qui payez la dîme de la menthe, de la rue et de toute plante potagère et qui n’avez nul soucis de la justice et de l’amour de Dieu! C’est là ce qu’il fallait pratiquer, sans omettre le reste.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Malheur à vous, Pharisiens, qui aimez les premiers sièges dans les synagogues, et les salutations dans les places publiques!
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Malheur à vous, parce que vous ressemblez à des sépulcres qu’on ne voit pas et sur lesquels on marche sans le savoir! »
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Alors un docteurs de la Loi, prenant la parole, lui dit: « Maître, en parlant de la sorte, vous nous outragez aussi. »
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
Jésus répondit: « Et à vous aussi, docteurs de la Loi, malheur! parce que vous chargez les hommes de fardeaux difficiles à porter, et vous-mêmes, vous n’y touchez pas d’un seul de vos doigts!
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Malheur à vous, qui bâtissez des tombeaux aux prophètes, et ce sont vos pères qui les ont tués!
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Vous servez donc de témoins et vous applaudissez aux œuvres de vos pères; car eux les ont tués, et vous, vous leur bâtissez des tombeaux.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
C’est pourquoi la Sagesse de Dieu a dit: Je leur enverrai des prophètes et des apôtres; ils tueront plusieurs d’entre eux et en persécuteront d’autres:
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
afin qu’il soit redemandé compte à cette génération du sang de tous les prophètes qui a été répandu depuis la création du monde,
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
depuis le sang d’Abel jusqu’au sang de Zacharie, tué entre l’autel et le sanctuaire. Oui, je vous le dis, il en sera redemandé compte à cette génération.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Malheur à vous, docteurs de la Loi, parce que vous avez enlevé la clef de la science; vous-mêmes n’êtes pas entrés, et vous avez empêché ceux qui entraient! »
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Comme Jésus leur disait ces choses, les Pharisiens et les scribes se mirent à le presser vivement et à l’accabler de questions,
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
lui tendant des pièges, et cherchant à surprendre quelque parole de sa bouche pour l’accuser.

< Lukas 11 >