Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
And as he was praying in a certain place, it occurred, that when he ceased, one of his disciples said to him: Our Lord, teach us to pray, as John also taught his disciples.
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Jesus said to them: When ye pray, thus speak ye: Our Father who art in heaven, hallow be thy name; thy kingdom come; thy pleasure be done, as in heaven, so on earth;
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
give us daily the bread we need;
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
and remit to us our sins, for we also remit to all that are indebted to us; and bring us not into trials, but deliver us from evil.
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
And he said to them: Which of you shall have a friend, that shall come to him at midnight and say to him, My friend, lend me three cakes;
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
for a friend hath come to me from a journey, and I have nothing to set before him?
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
And his friend within shall answer, and say to him: Do not disturb me, for lo, the door is closed, and my children with me in bed; I cannot rise and give thee.
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
I say to you: If he give him not, on account of friendship, yet on account of his importunity, he will arise and give him as much as he asketh.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
I say also to you: Ask, and it will be given you; seek, and ye will find; knock, and it will be opened to you.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
For every one that asketh, receiveth; and he that seeketh, findeth; and to him that knocketh, it is opened.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
For which of you being a father, if his son shall ask him for bread, will he reach to him a stone? Or, if he ask of him a fish, will he, instead of a fish, reach to him a serpent?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Or, if he ask of him an egg, will he reach to him a scorpion?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
And if ye, who are evil, know how to give good gifts to your children, how much more will your Father from heaven give the Holy Spirit to them that ask him?
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
And as he was casting out a demon that was dumb, it occurred, that when the demon had gone out, the dumb man conversed: and the multitudes admired.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
But some of them said: It is by Beelzebub, the prince of demons, that he casteth out demons.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
And others, to tempt him, asked of him a sign from heaven.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
But Jesus, as he knew their thoughts, said to them: Every kingdom that is divided against itself, will become a desolation: and a house that is divided against itself, will fall.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
And if Satan be divided against himself, how will his kingdom stand? since ye say, that I by Beelzebub cast out demons.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
And if I, by Beelzebub, cast out demons, by whom do your sons cast them out? Therefore will they be to you judges.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
But if I, by the finger of God, cast out demons, the kingdom of God hath come near to you.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
When a strong man armed keepeth his doorway, his property rests securely.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
But if a stronger than he come and overpower him, he taketh away all his arms on which he relied, and divideth the spoil of him.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
He that is not for me, is against me; and he that gathereth not with me, actually scattereth.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
An unclean spirit, when he goeth out of a man, goeth wandering in places where no water is, in order to find rest; and, as he cannot find it he saith: I will return to my habitation, from which I came.
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
And when he cometh, he findeth it swept clean and set in order.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Then he goeth and taketh seven other spirits, worse than himself, and they enter in and dwell there; and the last state of that man is worse than the first.
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
And while he was saying these things, a certain woman from the crowd, lifted up her voice, and said to him: Blessed is the womb that carried thee, and the breasts that nursed thee.
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
He said to her: Blessed are they who hear the word of God, and keep it.
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
And when multitudes were assembled, he began to say: This evil generation seeketh a sign; and no sign will be given it, but the sign of Jonah the prophet.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
For as Jonah was a sign to the Ninevites, so also will the Son of man be a sign to this generation.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
The queen of the south will stand up in the judgment with the men of this generation, and will condemn them; for she came from the other side of the earth, to hear the wisdom of Solomon, and lo, one superior to Solomon is here.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
The men of Nineveh will stand up in the judgment with this generation, and will condemn it; for they repented at the preaching of Jonah, and lo, one superior to Jonah is here.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
No one lighteth a lamp, and putteth it in a secret place, or under a bushel, but upon a light-stand; that they who come in, may see its light.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
The lamp of thy body is thy eye. Therefore, when thy eye is sound, thy whole body will be enlightened; but if it be bad, thy body also will be dark.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
See to it, therefore, lest the light that is in thee, be darkness.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
For if thy whole body be enlightened, and no part in it be dark, the whole will be luminous, as if a lamp enlightened thee by its radiance.
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
And while he was speaking, a certain Pharisee requested him to dine with him: and he went in, and reclined.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
And the Pharisee noticing him, wondered that he did not previously baptize before dinner.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
And Jesus said to him: Now ye Pharisees make clean the exterior of the cup and the dish; but your interior is full of extortion and wickedness.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Ye deficient in understanding! did not he who made the exterior, make also the interior?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
But, give ye alms from what ye possess; and lo, every thing will be clean to you.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
But woe to you, Pharisees! for ye tithe mint and rue, and every pot-herb; but pass over justice and the love of God. Now ye ought to do these things, and not to omit those.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Woe to you, Pharisees! who love the chief seats in the synagogues, and a salutation in the streets.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Woe to you, Scribes and Pharisees, hypocrites! for ye are like graves that are unknown, and men walk over them and do not know it.
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
And one of the Scribes replied, and said to him: Teacher, while saying these things, thou reproachest us also.
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
And he said: Woe to you also! ye Scribes, who lade men with heavy burdens; yet ye yourselves will not touch those burdens with one of your fingers
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Woe to you! who build the sepulchres of the prophets, whom your fathers slew.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Thus ye testify, that ye acquiesce in the deeds of your fathers; for they slew them, and ye build their sepulchres.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Therefore hath wisdom said: Lo, I will send to them prophets and legates; and some of them they will persecute and slay;
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
that from this generation may be required, the blood of all the prophets, which hath been shed since the world was created;
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
from the blood of Abel, to the blood of Zachariah who was slain between the temple and the altar. Yea, say I to you: It will be required of this generation.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Woe to you, Scribes; for ye have taken away the keys of knowledge: ye yourselves enter not, and them that are entering ye hinder.
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
And when he had said these things to them, the Scribes and Pharisees began to be offended, and became angry, and carped at his discourses,
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
and practised many wiles upon him, seeking to catch some thing from his lips, that they might accuse him.
