Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
And it came to pass, that, as he was praying in a certain place, when he ceased, one of his disciples said to him, Lord, teach us to pray, as John also taught his disciples.
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
And he said to them, When you pray, say, Our Father which are in heaven, Hallowed be your name. Your kingdom come. Your will be done, as in heaven, so in earth.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Give us day by day our daily bread.
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
And forgive us our sins; for we also forgive every one that is indebted to us. And lead us not into temptation; but deliver us from evil.
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
And he said to them, Which of you shall have a friend, and shall go to him at midnight, and say to him, Friend, lend me three loaves;
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
For a friend of my in his journey is come to me, and I have nothing to set before him?
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give you.
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
I say to you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needs.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
And I say to you, Ask, and it shall be given you; seek, and you shall find; knock, and it shall be opened to you.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
For every one that asks receives; and he that seeks finds; and to him that knocks it shall be opened.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
If a son shall ask bread of any of you that is a father, will he give him a stone? or if he ask a fish, will he for a fish give him a serpent?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Or if he shall ask an egg, will he offer him a scorpion?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
If you then, being evil, know how to give good gifts to your children: how much more shall your heavenly Father give the Holy Spirit to them that ask him?
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
And he was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spoke; and the people wondered.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
But some of them said, He casts out devils through Beelzebub the chief of the devils.
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
And others, tempting him, sought of him a sign from heaven.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
But he, knowing their thoughts, said to them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falls.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
If Satan also be divided against himself, how shall his kingdom stand? because you say that I cast out devils through Beelzebub.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
And if I by Beelzebub cast out devils, by whom do your sons cast them out? therefore shall they be your judges.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
But if I with the finger of God cast out devils, no doubt the kingdom of God is come on you.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
When a strong man armed keeps his palace, his goods are in peace:
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
But when a stronger than he shall come on him, and overcome him, he takes from him all his armor wherein he trusted, and divides his spoils.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
He that is not with me is against me: and he that gathers not with me scatters.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
When the unclean spirit is gone out of a man, he walks through dry places, seeking rest; and finding none, he says, I will return to my house from where I came out.
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
And when he comes, he finds it swept and garnished.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Then goes he, and takes to him seven other spirits more wicked than himself; and they enter in, and dwell there: and the last state of that man is worse than the first.
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
And it came to pass, as he spoke these things, a certain woman of the company lifted up her voice, and said to him, Blessed is the womb that bore you, and the breasts which you have sucked.
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
But he said, Yes rather, blessed are they that hear the word of God, and keep it.
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
And when the people were gathered thick together, he began to say, This is an evil generation: they seek a sign; and there shall no sign be given it, but the sign of Jonas the prophet.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
For as Jonas was a sign to the Ninevites, so shall also the Son of man be to this generation.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
The queen of the south shall rise up in the judgment with the men of this generation, and condemn them: for she came from the utmost parts of the earth to hear the wisdom of Solomon; and, behold, a greater than Solomon is here.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
The men of Nineve shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for they repented at the preaching of Jonas; and, behold, a greater than Jonas is here.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
No man, when he has lighted a candle, puts it in a secret place, neither under a bushel, but on a candlestick, that they which come in may see the light.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
The light of the body is the eye: therefore when your eye is single, your whole body also is full of light; but when your eye is evil, your body also is full of darkness.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Take heed therefore that the light which is in you be not darkness.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
If your whole body therefore be full of light, having no part dark, the whole shall be full of light, as when the bright shining of a candle does give you light.
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
And as he spoke, a certain Pharisee sought him to dine with him: and he went in, and sat down to meat.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
And when the Pharisee saw it, he marveled that he had not first washed before dinner.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
And the Lord said to him, Now do you Pharisees make clean the outside of the cup and the platter; but your inward part is full of ravening and wickedness.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
You fools, did not he that made that which is without make that which is within also?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
But rather give alms of such things as you have; and, behold, all things are clean to you.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
But woe to you, Pharisees! for you tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these you should have done, and not to leave the other undone.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
Woe to you, Pharisees! for you love the uppermost seats in the synagogues, and greetings in the markets.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for you are as graves which appear not, and the men that walk over them are not aware of them.
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Then answered one of the lawyers, and said to him, Master, thus saying you reproach us also.
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
And he said, Woe to you also, you lawyers! for you lade men with burdens grievous to be borne, and you yourselves touch not the burdens with one of your fingers.
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
Woe to you! for you build the sepulchers of the prophets, and your fathers killed them.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Truly you bear witness that you allow the deeds of your fathers: for they indeed killed them, and you build their sepulchers.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Therefore also said the wisdom of God, I will send them prophets and apostles, and some of them they shall slay and persecute:
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
That the blood of all the prophets, which was shed from the foundation of the world, may be required of this generation;
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
From the blood of Abel to the blood of Zacharias which perished between the altar and the temple: truly I say to you, It shall be required of this generation.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
Woe to you, lawyers! for you have taken away the key of knowledge: you entered not in yourselves, and them that were entering in you hindered.
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
And as he said these things to them, the scribes and the Pharisees began to urge him vehemently, and to provoke him to speak of many things:
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
Laying wait for him, and seeking to catch something out of his mouth, that they might accuse him.
