Lukas 11
1 Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
Chiengʼ moro Yesu ne lamo kamoro. Kane otieko, achiel kuom jopuonjrene nowachone niya, “Ruoth, puonjwa lamo, kaka Johana bende nopuonjo jopuonjrene.”
2 Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
Nowachonegi niya, “Ka ulamo to wachuru kama: “‘Wuonwa, nyingi mondo omi duongʼ, pinyruoth mari obi.
3 gi oss hver dag vårt daglige brød;
Miwa odiechiengʼ kodiechiengʼ chiembwa mapile pile.
4 og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
Wenwa richowa, nimar wan bende waweyone ji duto matimonwa marach. Kendo kik iwe wadonj e tem.’”
5 Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
Eka nowachonegi niya, “Ka dipo ngʼato kuomu nigi osiepne to odhi dier otieno mi owachone ni, ‘Osiepna holae makati adek,
6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
nikech osiepna moro mane ni e wuoth osebiro lima to aonge gimoro ma anyalo keto e nyime mondo ocham.’
7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
Eka ngʼat mane ni e ot nodwoke ni, ‘We chanda. Dhoot oselor, kendo nyithinda ni koda e kitanda. Ok anyal chungo kendo miyi gimoro amora.’
8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
Awachonu ni kata obedo ni ok onyal aa malo mondo omiye makati kaka osiepne, to nikech kinda mar ngʼatno, obiro aa malo mi omiye moromo kaka odwaro.
9 Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
“Omiyo awachonu kama: Kwauru to nomiu; dwaruru to unuyudi kendo dwongʼuru to noyawnu dhoot.
10 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
Nimar ngʼato ka ngʼato mokwayo imiyo, ngʼato madwaro nwangʼo kendo ngʼama dwongʼo, noyawne dhoot.
11 Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
“En ngʼa kuomu, wuone, ma ka wuodi okwayi rech, to imiye mana thuol?
12 eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
Kata kokwayi tongʼ gweno, imiye mana thomoni?
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Ka un, ma un joricho kamano, ungʼeyo miyo mich mabeyo ne nyithindu, koro Wuonu manie polo donge nyalo chiwo Roho Maler ne joma okwaye.”
14 Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
Chiengʼ moro Yesu ne riembo jachien mamomo. Kane jachien osewuok, ngʼat ma momono nowuoyo, kendo oganda nohum nono.
15 Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
To moko kuomgi nowacho niya, “Belzebub ruodh jochiende, ema ogologo jochiende.”
16 Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Jomoko to noteme kakwaye ranyisi moa e polo.
17 Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
Yesu nongʼeyo parogi mi nowachonegi niya, “Pinyruoth moro amora mopogore owuon nyaka kethre, kendo ot mantiere gi pogruok biro gore piny.
18 Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
Ka Satan opogore kende owuon, ere kaka pinyruodhe nyalo chungo? Awacho kamano nikech uwacho ni ariembo jochiende gi teko Belzebub.
19 Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Koro ka ariembo jochiende gi teko mar Belzebub, to joma luwou to kara gologi gi teko mar ngʼa? Emomiyo, ginibed jongʼadnu bura.
20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
To ka ariembo jochiende gi lith lwet Nyasaye to kare pinyruoth Nyasaye osebironu.
21 Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
“Ka ngʼat maratego, momanore gi gige lweny orito ode owuon to gige duto ritore maber.
22 men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
To ka ngʼat maratego moloye omonje mi oloye to omayo ngʼatno gige lweny mane okete e genone, kendo oyako gige odhigo.
23 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
“Ngʼat ma ok ni koda kedo koda, kendo ngʼat ma ok konya choko ji keyo ji.
24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
“Ka jachien marach owuok kuom ngʼato, owuotho kuonde motwo koni gi koni komanyo kama doyudie yweyo, to ok oyudi. Eka owacho ni, ‘Abiro dok e ot mane aaye.’
25 Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
Ka ochopo, to oyudo ka odno oywe maler kendo ochan maber.
26 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
Eka odok kendo oomo jochiende abiriyo mamoko maricho moloye, kendo gibiro gidonj mi gidag kanyo. Bangʼe achien ngima ngʼatno bedo marach moloyo kaka nochal mokwongo.”
27 Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
Kane oyudo Yesu wacho wechegi dhako moro maneni ei ogandano nowacho matek niya, “Ogwedh miyo mane onywoli kendo odhodhi.”
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
Nodwoko niya, “Jogo mogwedhi gin mana joma winjo wach Nyasaye kendo rito.”
29 Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
Kane oyudo oganda medore, Yesu nowacho niya, “Ma en tiengʼ marach. Gikwayo ranyisi mar hono, to ok bi miye moro amora makmana ranyisi mar Jona.
30 For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
To mana kaka Jona ne en ranyisi ne jo-Nineve e kaka Wuod Dhano biro bedo ne tiengʼni.
31 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Ruoth ma dhako mar piny ma milambo nochungʼ chiengʼ bura kaachiel gi tiengʼni kendo enongʼadnegi bura kaka joketho, nimar nobiro koa e tungʼ piny kuma bor mondo owinj rieko Solomon, to sani koro nitie ngʼato ka maduongʼ moloyo Solomon.
32 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Jo-Nineve biro chungʼ e bura kaachiel gi tiengʼni kendo nongʼadnegi bura kaka joketho; nimar gin ne giweyo richo kane giwinjo yalo mar Jona, to sani koro nitie ngʼato maduongʼ moloyo Jona.
33 Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
“Onge ngʼato mamoko taya to okete kama opondo, kata oume gi bakul. Kar timo kamano to okete ewi rachungi taya mondo jogo madonjo one ler.
34 Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
Wangʼi e taya mar ringri, ka wengegi neno maber, to ringri duto opongʼ gi ler. To ka giricho, ringri bende mudho opongʼo.
35 Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
Omiyo, neuru, ni ler manie iu ok en mudho.
36 Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
Emomiyo, ka ringri duto bende opongʼ gi ler, kendo kaonge mudho kuome kamoro amora to obedo maler chutho, mana ka gima ler mar taya rieny kuomi.”
37 Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
Kane Yesu osetieko wuoyo, ja-Farisai moro norwake mondo gichiem kode, omiyo nodonjo ei ot kendo nobedo kodgi e mesa.
38 Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
To ja-Farisai kane oneno ni Yesu ne ok okwongo ologo motelone chiemo, nowuoro.
39 Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
Eka Ruoth nowachone niya, “Koro un jo-Farisai ulwoko ngʼe kikombe gi bakul to, gie chunyu to upongʼ gi wuoro kod timbe maricho.
40 I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
Un joma ofuwo gi! Donge Jal mane ochweyo ngʼe gik moko, ema nochweyo koda igi bende?
41 Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
To chiwuru gima ni e bakul ne joma odhier, eka gik moko duto biro bedonu maler.
42 Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
“Unune malit un jo-Farisai, nikech uchiwo ne Nyasaye mich mar achiel kuom apar mar gik ma milimili kaka apoth gi odielo, kod alode mamoko mag puodho, to ujwangʼo ngʼado bura kare kod hero Nyasaye. Owinjore ne utim gik ma achien-go, ka ok uweyo mak utimo mokwongogo.
43 Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
“Chandruok ochomou un jo-Farisai, nikech uhero kombe moyiedhi manie sinagoke kod mos e chirni.
44 Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
“Unune malit nikech uchalo gi liete moumore ma ji wuotho kuomgi ka ok gingʼeyo.”
45 Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
Achiel kuom jal molony e chik nodwoke niya, “Japuonj, ka iwuoyo kamano wan bende iyanyowa.”
46 Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
Yesu nodwoko niya, “Un joma olony e chik, bende chandruok ochomou nikech umiyo ji tingʼ mapek ma ok tingʼo yot ngangʼ, to un uwegi ok unyal konyogi tingʼogi kata mana gi lith lwetu.
47 Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
“Unune malit nikech ugero, kendo umwono liete jonabi, to kwereu ema nonegogi.
48 Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
Kuom mano unyiso ni uyie gi gima kwereu notimo, neginego jonabi, to un to koro umwono lietegi.
49 Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
Kuom mano Nyasaye e riekone nowacho niya, ‘Abiro oronegi jonabi gi joote, kendo moko kuomgi ne ginegi to moko ginisandi!’
50 forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
Emomiyo ibiro keto remb jonabi mosechwer duto ewi tiengʼni nyaka aa remb jonabi mosechwer aa chakruok piny.
51 fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
Chakre remb Abel nyaka remb Zekaria, mane onegi e kind kendo mar misango kod kama ler mar lemo. Ee awachonu ni tiengʼni ibiro kumo nikech mago duto.
52 Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
“Unune malit un joma olony e chik, nikech usemayo ji rayaw mar dhood rieko. Un uwegi pok udonjo kendo joma donjo bende usegengʼonegi.”
53 Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
Kane Yesu oa kanyo, jo-Farisai gi Jopuonj Chik nochako kwede gi gero kendo ne gichande gi penjo mangʼeny.
54 for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.
Ka girito mondo gimake gi gimoro amora mane onyalo wacho.
