Lukas 10
1 Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
Li puoli po, ke O Diedo go lugdi o ŋɔdkaaba piilele, ki sɔni ba bilie lie ke ban liidi o u dogu po leni ya dongbana ke wani o bá bi ba gedi.
2 Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
Ki maadi ba, “u bontaadu yogu pundi. ku kpaangu yabi ama a tuonsɔnla ki yabi. Tin mia O Diedo yua n die u kuanu, wan sɔni a tuonsɔnla o kuanu nni.
3 Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
Ya caa mani. N suani yi nani mu pabimu yeni i yangbanli siiga.
4 Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
yin da taa ligbɔgli, ki da kubi sancenbɔgli ki buali taacaadi, ki go da biandi yaama i fuondi po u sanu nni.
5 Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
Ke yin ba kua ya diegu nni kuli, yin cindi ki yedi, “Mi yanduanma ń ya ye ku diegu ne nni”.
6 Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
Mi yanduanma nilo ya ye li diegu nni, i yanduanma baa ye leni o, li ya ki tie yeni, mi ba guani i po.
7 Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
Yin ya ye lan ya diegu nni, ki di ki go ñu ban puni yaala, kelima o tuonsɔnlo dagdini o ŋmapani. Yin da ña diegu ki tuadi diegu.
8 Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
Yin kua ya dogu nni kuli, ke bi ga i cangu, yin di ban candi yi yaala,
9 og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
ki paagdi yaaba n tie bi yiama. Yin yedi ba, “U Tienu diema nagi i kani”.
10 Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
Ama, yin ba kua ya dogu nni ke baa ga i cangu, yin ña ki cendi bi sanjala po, ki yedi,
11 Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
“Ti pidi i dogu ne ya taatama n tabi ti taana, ki guani ki yadi i po, ke lan tua tiadma i po! Ama yin ya bani yaali ne, “U Tienu diema nagini.
12 Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
N maadi yi ke ti buudi daali, Sodoma buudi baa pia sugli ki cie lan ya dogu.
13 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
korasen, sola! Betsahida, sola! Ya yenmaaltuona n tieni i siiga ne ya bo tieni Tiiri leni Sidoni dogi nni, li dogi niba bo ba tuo ki lebdi bi pala hali ke li dá fagi, ki la ti yubɔntiadi, ki pugi bi bá mi fatanpienma.
14 Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
Ama, ti buudi yogu, Tiiri leni Sidoni yaala baa pia sugli ki cie yinba.
15 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
Ke fini, Kapenawuma, a maali ke a ba duoni a yuli ŋaljanli nni bii? N n bi ba jiini a hali ku tinkpibuogu nni. (Hadēs g86)
16 Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
Yua n cengi yi, o cengi mini i, yua n ki ga i maama ki ga mini ya maama i, yua n yie n maama yie yua n sɔni nni maama i.
17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
Li tondba piilele den guani leni li pamanli, ki maadi O Diedo, “Ti Diedo, ba ́ mu cicibidmu mɔno cɔlni ti maama a yeli po.”
18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
K Jesu maadi ba, “N den nua Setaani ke o ñani ŋaljanli nni ki baa.
19 Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
Cengi mani, N puni yi ti yikodi, ke yin ya ŋmaadi i wee leni i nami leni yibali paaciamu po kuli. lan ba baa maama kuli, liba kuli kan fidi ki tieni yi yaala n bia.
20 dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
Ama, yeni lankuli, yin da mangdi i pala ke mu cicibiadmu cɔlni i maama baba po ka, ama yi pala ń́ ŋanbi ki ya mani kelime i yela diani ŋaljanli nni”
21 I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
Lanyognu liga, ke o pali mangi boncianli U Tienu foŋanma po, ke o yedi, “N dondi a, Báa, Tanpoli yini ki tinga Diedo, kelima a dɔgni lanya bona bi yanfodanba leni bi nunfandanba po, ki nan dɔgdi a yaaba n ki pia yama nani mu biñidmu yeni po. Nn, Báa, kelima, li den ŋɔdi a yanjagŋanli bonŋanla.”
22 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
N Báa duu n po ki, kubni nni a bona kuli, ke obá kuli ki ban Bijua ń tie yua, lan ñani Báa baba, obá mo ki bani báa ń tie yua li nan ya ki tie Bijua yaa ka, yeni Bijua ń bua yua ki ba dɔgdi o po.
23 Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
Ki guani ki gbagi o ŋɔdkaaba po, ki maadi ba ŋasiili nni. “Mi yedŋanma yaaba n laadi yin laadi yaala.
24 for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
N maadi yi, sawalpuaba bonianla yeni bi badcianba den suni ke ban la yin laadi yaala, ki nan ki la ŋa, ke ban gbadi yin gbia yaala, ki nan ki gbadi ŋa.
25 Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
Diidi mani, jufinba yoko tundkaaba yendo ń fii, ki bua bigni Jesu, ki maadi, “Canbáa, N ba tieni ledi i, ki baa ya miali n ki pia gbenma? (aiōnios g166)
26 Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
Jesu ń buali o, “Be diani yiko tili nni? A cogi be li tili nni?”
27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
Wan jiini ki maadi, “A baa bua O Diedo, a Tienu leni a pali kuli, leni a naano kuli, leni a paalu kuli, leni a yantiali kuli, ki go ya bua a nisaalilielo nani abá yeni.”
28 Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
Jesu ń maadi o, “A jiini bonŋanla. Ya tie yeni, a baa ye ki fo.
29 Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
Ama o tundka yeni den bua wan kuni obá i mɔni, ki buali Jesu, “ŋma n tie lielo?”
30 Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
Ke Jesu jiini, “Nilo den ñani Jerusalema ki caa Jeriko, ki cendi bi sanjiaba, ke bi fie o tiadi kuli, ki pua ki janbi o, ke o nagni mi kuuma
31 Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
Li sua ke salga yidka kubi li sanu, ki ji, wan la o ja yeni, ke o jadi ki lɔgdi o, ki ban caa.
32 Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
Lan go tieni yeni, Levi yua mo ń ya pendi, o mo ń la o, wan jadi, ki balni, ki pendi.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
Ama, Samari yua n den caa u sanu, ki pudi o kani, Wan la o, o pali ń sia yeni ti niñinpadi.
34 og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
Wan nagni, ki fiadi fiadi o nala, ki tieni mi kpama leni ku daamɔngu. Ki jagni o o ya ŋunbo po, ki ciani o ban gaani bi canba naani, ke bi kubi o lan buali maama.
35 Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
Lan fandi, ke o ñani ligi lie ki teni o canguulo, ki maadi, “ŋan ŋanbi ki kubi lan buali maama. ligi ya pɔdi, ke a pugni yii kuli, N ya guani, N ba pa ŋa.
36 Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
Bani bonbtaa siiga yeni, a maali ke ole n tie o ja yua baa bi sanjiaba sanu nni yeni nisaalilielo?
37 Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
O tundka ń maadi, “Yua n gbadi o niñima yeni n tie o nisaalilielo.” Jesu ń maadi o, “Ya caa ki mo n ya tiendi yeni”
38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Ban paani u sanu ki caa, ke bi kua dogbiga bá ke li kani pua, ke bi yi o Marita biali o, ki mia ke wan tuo ki cani o deni.
39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
O den pia o ninsalo ke o yi Maari. Ke o kali Jesu taana kani, ki cengi o maama.
40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
Ama ke Marita gbaa leni a tuona, ki bua tieni mi bonjiema, wan nagni ki maadi Jesu, “O Diedo, ŋaa la ke n waalo ñɔli mini baba yeni a tuona aa? Lanwani, maadi o wan todi nni.”
41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
Ama ke O Diedo jiini, ki maadi o “Marita, Marita a yagni a yama bona boncianli po,
42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
Ama bonyenli baba n tie bonmɔnli, Mari lugdi yaali n ŋani ki cie, bi kan fidi ki fie la.”
