Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Akoz gen anpil moun ki deja antreprann pou rasanble yon listwa de bagay ki te fèt pami nou yo,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
jis jan ke yo te lonje bay a nou menm pa men a sila yo, ki depi nan kòmansman an te wè avèk pwòp zye yo, e kon sèvitè a pawòl la, te fè nou konnen yo.
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
Sa te sanble bon pou mwen tou, akoz ke m te fè yon ankèt konplè depi nan kòmansman an, pou m ekri sa pou nou ta byen konprann jan li te rive a, chè ekselans Théophile.
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
Konsa, ou ta kapab konnen verite egzakt la, selon bagay ke ou te enstwi yo.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Nan jou Hérode yo, wa Juda a, te gen yon sèten prèt ki te rele Zacharie nan divizyon Abijah. Li te gen yon madanm ki soti nan fi Aaron yo, yo te rele Elizabeth.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Yo te toude jis devan zye Bondye. Yo te mache san fot nan tout kòmandman ak devwa Senyè a.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Men yo pa t gen pitit, akoz Elizabeth te esteril, e yo toude te avanse nan laj.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Alò, li vin rive ke pandan li t ap fè sèvis prèt la devan Bondye nan pwòp tan divizyon pa l,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
selon koutim nan pozisyon li kon prèt, li te chwazi pa tiraj osò pou antre nan tanp Senyè a pou brile lansan.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Tout foul pèp la t ap priye deyò a nan lè ofrann lansan an.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Konsa, yon zanj Bondye te parèt kote li, e te kanpe adwat lotèl lansan an.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Zacharie te twouble lè l te wè li, elakrent te sezi li.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Men zanj lan te di l: “Ou pa bezwen pè, Zacharie, paske sa ou te mande a, tande nan syèl la, e madanm ou, Elizabeth, va fè yon fis pou ou, e ou va nonmen li Jean.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
Ou va gen lajwa avèk kè kontan, e anpil moun va rejwi nan nesans li.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
“Paske li va gran nan zye Bondye. Li p ap bwè ni diven, ni gwòg; e li va ranpli avèk Lespri Sen an menm lè l toujou nan vant.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
Li va fè anpil moun nan fis Israël yo retounen a Senyè a, Bondye yo a.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Se li ki va ale devan Li menm, nan lespri avèk pouvwa Élie a, pou fè kè a papa yo retounen a zanfan yo, e dezobeyisan yo a yon lespri ladwati; pou fè prepare yon pèp pou Bondye.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zacharie te di a zanj lan: “Kijan m ap fè konnen sa? Paske mwen menm se yon granmoun, e madanm mwen avanse nan laj.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
Zanj lan te reponn li e te di: “Mwen se Gabriel, ki kanpe nan prezans Bondye a. Mwen te voye pou pale ak ou, e pou pote bòn nouvèl sila a.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Konsa, gade. Ou va rete an silans nèt, e ou p ap kapab pale jiskaske bagay sa yo rive, paske ou pa t kwè pawòl mwen, ki va akonpli nan pwòp lè pa l la.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Pèp la t ap tann Zacharie, e yo te etone pa reta ke li te fè nan tanp lan.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Men lè l parèt li pa t kapab pale avèk yo. Konsa, yo te vin konprann ke se te yon vizyon ke li te fè nan tanp lan. Li te kontinye fè sign bay yo, e te rete bèbè.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Lè jou a sèvis li kon prèt te fini, li te retounen lakay li.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Apre jou sa yo, Elizabeth te vin ansent. Li te kache pandan senk mwa, e te di:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
“Se konsa ke Senyè a aji avè m nan jou ke Li te voye gras Li sou mwen, e Li te retire wont mwen pami lèzòm”.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Alò, nan sizyèm mwa ansent Elizabeth la, zanj Gabriel la te voye sòti nan Bondye a yon vil nan Galilée ki te rele Nazareth,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
a yon vyèj ki te fiyanse a yon nonm ki te rele Joseph, ki te sòti nan desandan David yo. Vyèj la te rele Marie.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Lè l te antre, li te di li: “Sali a ou menm ki twouve favè! Bondye se avèk ou. Ou beni pami fanm yo!”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Men Marie te twouble anpil pa pawòl sa a, e li t ap reflechi sou ki kalite salitasyon sa a te ye.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Konsa zanj lan te di l: “Ou pa bezwen krent, Marie, paske ou gen tan twouve favè ak Bondye.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Gade byen, ou va vin ansent. Ou va fè yon fis, e ou va bay li non a Jésus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Li va gran e Li va rele Fis a Pi Wo a; epi Senyè Bondye a va bay Li twòn a zansèt Li a, David.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
Li va renye sou lakay Jacob pou tout tan, e wayòm Li an p ap janm fini.” (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Marie te di a zanj lan: “Kijan bagay sa a kapab ye, paske mwen menm se yon vyèj?”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Zanj lan te reponn. Li te di li: “Lespri Sen an va vini sou ou, e pwisans a Pi Wo a va kouvri ou avèk lonbraj Li. Pou rezon sa a, pitit sen sa a va rele Fis a Bondye.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Epi veye byen, menm nan fanmi ou Elizabeth anplis gen tan vin ansent avèk yon fis nan vyeyès li, e li menm ki te rele esteril, koulye a, nan sizyèm mwa li.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
Paske anyen pa enposib avèk Bondye.”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Marie te di li: “Men gade, sèvant-dedike a Senyè a; kite sa fèt sou mwen selon pawòl ou.” Konsa, zanj lan te kite li.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Alò, nan moman sa a, Marie te leve. Li te sòti byen vit pou rive nan peyi kolin yo, nan yon vil yo rele Juda.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Li te antre lakay a Zacharie, e te salye Elizabeth.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Li te rive ke lè Elizabeth te tande salitasyon Marie a, pitit la te sote nan vant li, epi Elizabeth te ranpli avèk Lespri Sen an.
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
Li te kriye fò avèk yon gran vwa e te di: “Beni se ou pami fanm yo, e beni se fwi a vant ou an!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Kijan bagay sa a rive m, ke manman Senyè mwen an ta vin kote mwen?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Paske gade byen, lè son a salitasyon ou an te rive nan zòrèy mwen, pitit la te sote nan vant mwen avèk jwa.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Beni se sila a ki te kwè ke sa Senyè a te pale a ta vin akonpli.”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Marie te di: “Nanm mwen egzalte Senyè a,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
Lespri mwen gen tan rejwi nan Bondye, Sovè mwen an.
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
Paske li te gade eta ba sèvant Li an; paske gade byen, soti nan moman sa a jiska tout jenerasyon yo, yo va rele m beni.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Paske Toupwisan an te fè gwo bagay pou mwen. Non Li sen.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Epi mizerikòd Li sou jenerasyon apre jenerasyon vè sila ki krent Li yo.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Li fè zèv pwisan yo avèk bra Li. Li te gaye sila avèk panse ògèy nan kè yo.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Li rale fè desann chèf yo sou twòn yo, e Li egzalte sila ki enb yo.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Li ranpli sila ki grangou yo avèk bon bagay; e Li voye rich yo ale avèk men vid.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Li bay sekou a Israël, sèvitè Li a, kon yon sonj mizerikòd Li,
jan Li te pale a zansèt nou yo, a Abraham avèk jenerasyon Li yo jis pou tout tan”. (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Marie te rete avèk li pandan anviwon twa mwa, e te retounen lakay li.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Alò, lè te rive pou Elizabeth akouche, e li te fè yon fis.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Vwazen li yo avèk fanmi li yo te tande ke Senyè a te montre mizerikòd Li, e yo t ap rejwi avèk li.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Li te vin rive ke nan uityèm jou a, yo te vini pou sikonsi pitit la, e yo t ap rele li Zacharie, non a papa li.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Men manman li te reponn e te di: “Non anverite, men l ap rele Jean.”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Yo te di li: “Nanpwen pèsòn pami fanmi ou ki rele pa non sa a.”
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Konsa, yo te fè sign a papa a, pou konnen ki non li te vle bay li.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Li te mande yon tablo, e te ekri konsa: “Non li se Jean”. Yo tout te etone.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Konsa, nan yon sèl kou bouch li te louvri, lang li te vin lache e li te kòmanse pale e bay glwa a Bondye.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Lakrent te vin tonbe sou tout sila yo ki te rete nan landwa sila a; epi tout bagay sa yo te pale nan tout peyi kolin a Juda yo.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Tout sila ki te tande koze sa yo te sonje sa, e te toujou mande: “Alò, kisa nou sipoze pitit sa a va devni?” Paske men Senyè a te vrèman sou li.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Papa li, Zacharie, ranpli avèk Lespri Sen an, te pwofetize. Li te di:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
Beni se Senyè a, Bondye Israël la, paske li vizite nou, Li te acheve redanmsyon pou pèp Li a.
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Li te leve yon kòn sali pou nou lakay David la, sèvitè Li a.
Jan Li te pale pa bouch a pwofèt Li yo depi nan ansyen tan an, (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
Delivrans sou lènmi nou yo, ak nan men a tout sila ki rayi nou yo;
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
pou montre mizerikòd vè zansèt nou yo, e pou sonje akò sen Li an,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
Sèman ke Li te fè a Abraham, zansèt nou an,
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
pou pèmèt ke nou menm, ki te delivre nan men lènmi nou yo, ta kapab sèvi Li san krent,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
nan sentete ak ladwati devan Li, pandan tout jou nou yo.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Epi ou menm pitit, ou va rele pwofèt a Pi Wo a; paske ou va ale devan Senyè a, pou prepare chemen Li an;
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
pou bay pèp Li a konesans a sali a, pou padon peche pa yo.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Akoz de mizerikòd byen dous a Bondye nou an, k ap fè Solèy ki leve soti anwo a vin vizite nou.
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
Pou briye sou sila ki chita nan tenèb yo ak nan lonbraj lanmò a, pou gide pye nou nan chemen lapè a.
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Pitit la te kontinye grandi, e te vin fò nan lespri. Konsa, li te viv nan dezè yo jis jou li te parèt piblikman an Israël.
