Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Many have taken on the work of putting together an account of the things that have been fulfilled among us,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
just as they were passed down to us by those who from the first were eyewitnesses and servants of the word.
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
So it seemed good to me also, because I have accurately investigated everything from the beginning, to write an orderly account for you, most excellent Theophilus,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
so that you might know the certainty of the things you have been taught.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
In the days of Herod, king of Judea, there was a certain priest named Zechariah, from the division of Abijah. His wife was from the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
They were both righteous before God, obeying all the commandments and ordinances of the Lord.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
But they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both very old by this time.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Now it came about that Zechariah was in God's presence, carrying out the priestly duties in the order of his division.
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
According to the customary way of choosing which priest would serve, he had been chosen by lot to enter into the temple of the Lord to burn incense.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
The whole crowd of people was praying outside at the hour when the incense was burned.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Now an angel of the Lord appeared to him and stood at the right side of the incense altar.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
When Zechariah saw him, he was terrified and fear fell on him.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, because your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will bear you a son. You will call his name John.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
For he will be great in the sight of the Lord. He must never drink wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit from his mother's womb.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
Many of the people of Israel will be turned to the Lord their God.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
He will go before the face of the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children and the disobedient to the wisdom of the righteous—to make ready for the Lord a people prepared for him.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zechariah said to the angel, “How can I know this? For I am an old man and my wife is very old.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
The angel answered and said to him, “I am Gabriel, who stands in the presence of God. I was sent to speak to you, to bring you this good news.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Behold! You will be silent, unable to speak, until the day these things take place. This is because you did not believe my words, which will be fulfilled at the right time.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Now the people were waiting for Zechariah. They were surprised that he was spending so much time in the temple.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
But when he came out, he could not speak to them. They realized that he had seen a vision while he was in the temple. He kept on making signs to them and remained silent.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
It came about that when the days of his service were over, he went to his house.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
After these days, his wife Elizabeth conceived and for five months she kept herself hidden. She said,
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
“This is what the Lord has done for me when he looked at me with favor in order to take away my shame before people.”
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
In the sixth month, the angel Gabriel was sent from God to a city in Galilee named Nazareth,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
to a virgin engaged to a man whose name was Joseph. He belonged to the house of David, and the virgin's name was Mary.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
He came to her and said, “Greetings, you who are highly favored! The Lord is with you.”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
But she was very confused by his words and she wondered what kind of greeting this could be.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
The angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
See, you will conceive in your womb and bear a son. You will call his name 'Jesus.'
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of his ancestor David.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
He will reign over the house of Jacob forever, and there will be no end to his kingdom.” (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Mary said to the angel, “How will this happen, since I have not slept with any man?”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
The angel answered and said to her, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will come over you. So the holy one to be born will be called the Son of God.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
See, your relative Elizabeth has also conceived a son in her old age. This is the sixth month for her, she who was called barren.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
For nothing will be impossible for God.”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Mary said, “See, I am the female servant of the Lord. Let it be for me according to your message.” Then the angel left her.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Then Mary arose in those days and quickly went into the hill country, to a city in Judea.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
She went into the house of Zechariah and greeted Elizabeth.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Now it happened that when Elizabeth heard Mary's greeting, the baby in her womb jumped, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
She raised her voice and said loudly, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb.
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Why has it happened to me that the mother of my Lord should come to me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
For see, when the sound of your greeting came to my ears, the baby in my womb jumped for joy.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Blessed is she who believed that there would be a fulfillment of the things that were told her from the Lord.”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Mary said, “My soul praises the Lord,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
and my spirit has rejoiced in God my savior.
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
For he has looked at the low condition of his female servant. For see, from now on all generations will call me blessed.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
For he who is mighty has done great things for me, and his name is holy.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
His mercy lasts from generation to generation for those who fear him.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
He has displayed strength with his arm; he has scattered those who were proud about the thoughts of their hearts.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
He has thrown down princes from their thrones and he has raised up those of low condition.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
He has filled the hungry with good things, but the rich he has sent away empty.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
He has given help to Israel his servant, so as to remember to show mercy
(as he said to our fathers) to Abraham and his descendants forever.” (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Mary stayed with Elizabeth about three months and then returned to her house.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Now the time had come for Elizabeth to deliver her baby and she gave birth to a son.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Her neighbors and her relatives heard that the Lord had shown his great mercy to her, and they rejoiced with her.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Now it happened on the eighth day that they came to circumcise the child. They would have called him “Zechariah,” after the name of his father.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
But his mother answered and said, “No. He will be called John.”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
They said to her, “There is no one among your relatives who is called by this name.”
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
They made signs to his father as to how he wanted him to be named.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
His father asked for a writing tablet and wrote, “His name is John.” They all were astonished at this.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Immediately his mouth was opened and his tongue was freed. He spoke and praised God.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Fear came on all who lived around them. All these matters were spread throughout all the hill country of Judea.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
All who heard them stored them in their hearts, saying, “What then will this child become?” For the hand of the Lord was with him.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
His father Zechariah was filled with the Holy Spirit and prophesied, saying,
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“Praised be the Lord, the God of Israel, for he has come to help and he has accomplished redemption for his people.
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
He has raised up a horn of salvation for us in the house of his servant David
(as he spoke by the mouth of his holy prophets from long ago), (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
salvation from our enemies and from the hand of all who hate us.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
He will do this to show mercy to our fathers and to remember his holy covenant,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
the oath that he spoke to Abraham our father.
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
He swore to grant to us that we, having been delivered out of the hand of our enemies, would serve him without fear,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
in holiness and righteousness before him all our days.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Yes, and you, child, will be called a prophet of the Most High, for you will go before the face of the Lord to prepare his paths, to prepare people for his coming,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
to give knowledge of salvation to his people by the forgiveness of their sins.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
This will happen because of the tender mercy of our God, because of which the sunrise from on high will come to help us,
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
to shine on those who sit in darkness and in the shadow of death. He will do this to guide our feet into the path of peace.”
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Now the child grew and became strong in spirit, and he was in the wilderness until the day of his public appearance to Israel.
