Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Since many have undertaken to compile an account of the events that have been fulfilled among us,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
just as those who from the beginning were eyewitnesses and ministers of the word have delivered them to us,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
it seemed good to me also, having carefully investigated all things from the beginning, to write an orderly account for yoʋ, most excellent Theophilus,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
so that yoʋ may know the certainty of the things about which yoʋ have been instructed.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
In the days of Herod, the king of Judea, there was a priest named Zechariah who belonged to the division of Abijah. His wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and regulations of the Lord.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
But they had no children because Elizabeth was barren, and they were both advanced in their days.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
While Zechariah was serving as a priest before God when his division was on duty,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
he was chosen by lot, according to the custom of the priesthood, to enter the temple of the Lord and burn incense.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
At the hour of incense a great crowd was assembled outside, praying.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Then an angel of the Lord appeared to Zechariah, standing at the right side of the altar of incense.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, for yoʋr prayer has been heard. Yoʋr wife Elizabeth will bear yoʋ a son, and yoʋ shall name him John.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
Yoʋ will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth,
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
for he will be great in the sight of the Lord. He must never drink any wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit, even from his mother's womb.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
He will turn many of the sons of Israel to the Lord their God.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
And he will go before the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of fathers back to their children, and the disobedient to the wisdom of the righteous, to make ready a people prepared for the Lord.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zechariah said to the angel, “How can I know this for certain? For I am an old man, and my wife is advanced in her days.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
The angel answered him, “I am Gabriel. I stand in the presence of God and was sent to speak to yoʋ and bring yoʋ this good news.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
But behold, yoʋ will be silent and unable to speak until the day these things take place, because yoʋ did not believe my words, which will be fulfilled at their appointed time.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and wondering about his delay in the temple.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
When he came out, he was unable to speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple, because he kept making signs to them and remained unable to speak.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
And when the days of his service had come to an end, he returned to his home.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
After those days his wife Elizabeth conceived and kept herself in seclusion for five months, saying,
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
“The Lord has done this for me. In these days he has looked upon me with favor and taken away my reproach among the people.”
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
In the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a town of Galilee called Nazareth,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
to a virgin betrothed to a man named Joseph, of the house of David. The virgin's name was Mary.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
The angel came to her and said, “Greetings, O favored one, the Lord is with yoʋ! Blessed are yoʋ among women!”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
But when Mary saw him, she was greatly perplexed by his statement and began wondering what sort of greeting this could be.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Then the angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for yoʋ have found favor with God.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
And behold, yoʋ will conceive in yoʋr womb and give birth to a son, and yoʋ shall name him Jesus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
He will be great and will be called the Son of the Most High, and the Lord God will give him the throne of his father David.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
He will reign over the house of Jacob forever, and of his kingdom there will be no end.” (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Mary said to the angel, “How will this be, since I am a virgin?”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
The angel answered her, “The Holy Spirit will come upon yoʋ, and the power of the Most High will overshadow yoʋ; therefore the holy child that is to be born will be called the Son of God.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
And behold, yoʋr relative Elizabeth has also conceived a son in her old age, and this is the sixth month for her who was called barren.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
For nothing is impossible with God.”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Then Mary said, “Behold, I am the servant of the Lord; may it happen to me according to yoʋr word.” And the angel left her.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
In those days Mary arose and went with haste to the hill country, to a town of Judah,
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
where she entered the house of Zechariah and greeted Elizabeth.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
When Elizabeth heard Mary's greeting, the baby leaped in her womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
Then she exclaimed with a loud voice, “Blessed are yoʋ among women, and blessed is the fruit of yoʋr womb!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
How has this happened to me that the mother of my Lord should come to me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
For behold, when the sound of yoʋr greeting came into my ears, the baby in my womb leaped for joy.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Blessed is she who has believed, for what the Lord has spoken to her will be fulfilled.”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Then Mary said, “My soul magnifies the Lord,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
and my spirit rejoices in God my Savior,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
because he has looked favorably on the humble state of his servant. For behold, from now on all generations will call me blessed,
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
because the Mighty One has done great things for me; holy is his name.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
From generation to generation his mercy is upon those who fear him.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
He has done a mighty deed with his arm; he has scattered the proud in the thoughts of their hearts.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
He has brought down rulers from their thrones and exalted the lowly.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
He has filled the hungry with good things, but the rich he has sent away empty.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
He has helped his servant Israel, remembering his mercy,
just as he spoke to our fathers, to Abraham and to his offspring forever.” (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
And Mary remained with Elizabeth for about three months and then returned to her house.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Now the time was fulfilled for Elizabeth to give birth, and she bore a son.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Then her neighbors and her relatives heard that the Lord had magnified his mercy with her, and they rejoiced with her.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
On the eighth day they came to circumcise the child, and they were going to name him Zechariah, after his father.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
But the child's mother responded, “No! He is to be called John.”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
But they said to her, “There is no one among yoʋr relatives who has that name.”
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Then they began making signs to the child's father to find out what he wanted to name him.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
So he asked for a tablet and wrote, “His name is John.” And they were all amazed.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
At once Zechariah's mouth was opened and his tongue was released, and he began to speak, blessing God.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Then fear came upon all who dwelt around them, and in the entire hill country of Judea all these things were being discussed.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
All who heard about this laid it up in their hearts, saying, “What then will this child become?” And the hand of the Lord was with him.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Then Zechariah, the child's father, was filled with the Holy Spirit and prophesied:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“Blessed be the Lord, the God of Israel, for he has visited his people and brought them redemption.
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
He has raised up for us a horn of salvation in the house of his servant David
(just as he spoke through the mouth of his holy prophets long ago), (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
salvation from our enemies and from the hand of all who hate us—
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
to deal mercifully with our fathers and to remember his holy covenant,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
the oath he swore to Abraham our father, to grant us
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
that we, having been rescued from the hands of our enemies, might serve him without fear,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
in holiness and righteousness before him all the days of our lives.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
And yoʋ, child, will be called a prophet of the Most High, for yoʋ will go before the presence of the Lord to prepare his ways,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
to give his people knowledge of salvation through the remission of their sins,
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
through the tender mercy of our God, by which the sunrise has visited us from on high,
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
to give light to those who sit in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.”
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
And the child grew and became strong in spirit, and he was in the wilderness until the day of his public appearance to Israel.
