Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
As you know, many others have attempted to put down in writing the things that have been fulfilled that involve us.
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
They based their accounts on evidence from the earliest eyewitnesses and ministers of the Word,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
and so I also decided that since I have followed these things very carefully from the beginning, it would be a good idea to write out an accurate account of all that happened.
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
I have done this dear Theophilus so you can be certain that what you were taught is completely reliable.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
During the time when Herod was king of Judea, there was a priest called Zechariah, who came from the Abijah priestly division. He was married to Elizabeth, who was also descended from Aaron the priest.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
They both did what was right before God, being careful to follow all the Lord's commandments and regulations.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
They had no children because Elizabeth wasn't able to have any, and they were both growing old.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
While Zechariah was serving as a priest before God, on behalf of his priestly division,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
he was chosen by lot according to priestly custom to enter the Temple of the Lord and burn incense.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
During the time of offering incense a large crowd of people were praying outside.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
An angel of the Lord appeared to Zechariah, standing to the right of the altar of incense.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
When Zechariah saw the angel, he was startled and became terrified.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
But the angel told him, “Don't be afraid, Zechariah. Your prayer has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call him John.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
He will bring you joy and gladness, and many will celebrate his birth.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
He will be great in the sight of the Lord. He will refuse to drink wine or other alcoholic drink. He will be filled with the Holy Spirit even before he's born.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
He will turn many Israelites back to the Lord their God.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
He will go ahead of the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the fathers back to thinking about their children, and to turn those who are rebellious back to a right understanding—to prepare a people ready for the Lord.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
“How can I be sure about this?” Zechariah asked the angel. “I'm an old man, and my wife is getting old too.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
“I am Gabriel,” the angel replied. “I stand in God's presence, and I was sent to speak to you and give you this good news.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
But since you didn't believe what I told you, you'll become dumb, unable to speak, until the appointed time when my words come true.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Outside the people were waiting for Zechariah, wondering why he was taking so long in the Temple.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
When eventually he came out, he wasn't able to speak to them. They realized he'd seen a vision in the Temple, for though he could make gestures, he was completely dumb.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
After he'd finished his time of service, he went back home.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Some time later his wife Elizabeth became pregnant. She stayed at home for five months.
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
“The Lord has done this for me,” she said, “now that he's taken away my disgrace in the eyes of others.”
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
In the sixth month of her pregnancy God sent the angel Gabriel to a young girl called Mary who lived in the town of Nazareth in Galilee.
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
She was engaged to a man named Joseph.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
The angel greeted her. “You are very privileged,” he told her. “The Lord is with you.”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Mary was very puzzled at what he said, and wondered what this greeting meant.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
“Don't worry, Mary,” the angel went on, “for God has shown his graciousness to you.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
You will become pregnant and give birth to a son. You shall call him Jesus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
He will be very great, and he will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of David his father,
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
and he will reign over the house of Jacob forever. His kingdom will never come to an end.” (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
“How is this possible?” Mary asked. “I'm still a virgin.”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
He replied, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will cover you. The baby who is to be born is holy, and will be called the Son of God.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
And Elizabeth, your relative, even she is pregnant in her old age. The woman that people said couldn't have children is already six months pregnant.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
Nothing is impossible for God.”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
“Here I am, ready to be the Lord's servant,” said Mary. “May it happen to me just as you said.” Then the angel left her.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
A little while later, Mary got herself ready and hurried up into the hills of Judea, to the town where
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Zechariah's house was. She called out to Elizabeth as she went in.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
As soon as Elizabeth heard Mary's voice, the baby jumped for joy inside her. Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
and cried out in a loud voice, “How blessed you are among women, and how blessed will be the child born to you!
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Why am I so honored that the mother of my Lord should visit me?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
As soon as I heard you call out in greeting, my baby jumped for joy inside me.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
How fortunate you are, because you are convinced that the Lord will do what he has promised you!”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Mary replied, “How I praise the Lord!
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
I am so happy with God my Savior,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
because he decided that I, his servant, was worthy of his consideration, despite my humble background. From now on every generation will say I was blessed.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
God Almighty has done great things for me; his name is holy.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
His mercy lasts for generation after generation to those who respect him.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
With his power he has broken to pieces those who arrogantly think they're so clever.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
He tears the powerful down from their thrones, and elevates those who are humble.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
He fills the hungry with good things to eat, and he sends the rich away empty-handed.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
He has helped his servant Israel, remembering him in mercy,
just as he promised our fathers, to Abraham and his descendants for ever.” (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Mary stayed with her for three months and then returned home.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
The time came for Elizabeth to have her baby and she gave birth to a son.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Her neighbors and relatives heard how the Lord had showed her great kindness, and they celebrated together with her.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Eight days later they came to circumcise the boy. They planned to call him Zechariah after his father.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
“No,” Elizabeth said. “He shall be called John.”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
“But there's nobody among your relatives who has this name,” they told her.
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Through gestures they asked Zechariah, the boy's father, what he wanted to call his son.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Zechariah motioned for something to write on. To everyone's surprise he wrote, “His name is John.”
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Immediately he could speak again, and he started praising God.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
All those living nearby were in awe at what had happened, and the news spread throughout the hill country of Judea.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Everyone who heard the news wondered what it meant. “What will the little boy grow up to be?” they asked, for it was clear he was very special to God.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Zechariah, his father, filled with the Holy Spirit, spoke this prophecy:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“The Lord, the God of Israel, he is wonderful, for he has come to his people and set them free.
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
He has given us a great Savior from the line of his servant David,
as he promised through his holy prophets long ago. (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
He promised to save us from our enemies, from those who hate us.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
He was merciful to our fathers, remembering his holy agreement—
73 den ed han svor Abraham, vår far,
the promise that he made to our father Abraham.
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
He gives us freedom from fear and rescues us from our enemies,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
so we can serve him by doing what is good and right for our whole lives.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Even though you are only a small child, you will be called the prophet of the Most High, for you will go ahead of the Lord to prepare his way,
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
providing knowledge of salvation to his people through the forgiveness of their sins.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Through God's caring kindness to us, heaven's dawn will break upon us
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
to shine on those who live in darkness and under the shadow of death, and to guide us along the path of peace.”
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
The boy John grew and became spiritually strong. He lived in the desert until the time came for his public ministry to Israel.
