3 Mosebok 6
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
2 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
Kapau ʻe fai angahala ʻe ha tokotaha, ʻo fai ha meʻa hala kia Sihova, pea loi ki hono kaungāʻapi ʻi ha meʻa naʻe tuku kiate ia ke tauhi, pe ʻi ha fakatau, pe ʻi ha meʻa kuo ʻave fakamālohi, pe ʻi he kākaaʻi hono kaungāʻapi;
3 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
Pe kuo ne ʻilo ha meʻa naʻe mole, pea ʻoku loi ki ai, ʻo fuakava loi, ʻoka fai hala ʻae tangata ʻi ha taha ʻoe ngaahi meʻa ni:
4 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
Pea ʻe pehē, ko e meʻa ʻi heʻene angahala, pea kuo ne halaia, ʻe toe ʻatu ʻe ia ʻaia naʻa ne ʻave fakamālohi, pe ko e meʻa kuo ne maʻu fakakākā pe ko e meʻa naʻe ʻatu kiate ia ke tauhi, pe ko e meʻa naʻe mole ʻaia naʻa ne ʻiloʻi.
5 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
Pe ko e meʻa ko ia kotoa pē kuo ne fuakava loi ki ai; ʻe toe ʻatu ia ʻi hono tatau totonu, pea ke fakalahi ʻaki ʻe ia hono nima ʻoe vahe, ʻo ʻatu kiate ia ʻaia ʻoku totonu ke maʻu, ʻi he ʻaho ʻo ʻene feilaulau maʻae angahala.
6 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
Pea te ne ʻomi ʻe ia ʻene feilaulau maʻae angahala kia Sihova, ko e sipitangata taʻehanomele mei he fanga sipi ʻo tatau mo hoʻo lau, ko e feilaulau maʻae angahala, ki he taulaʻeiki:
7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
Pea ʻe fai ʻe he taulaʻeiki ʻae fakalelei maʻana ʻi he ʻao ʻo Sihova: pea ʻe fakamolemole kiate ia ʻi he meʻa kotoa pē ko ia kuo ne fai hala ai.
8 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
9 Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
Fekau kia ʻElone mo hono ngaahi foha, ʻo pehē, Ko ʻeni ʻae fono ʻoe feilaulau tutu: Ko e feilaulau tutu ia, ko e meʻa ʻi heʻene vela ʻi he pō kotoa ʻo aʻu ki he pongipongi ʻi he funga feilaulauʻanga, pea ko e afi ʻoe feilaulauʻanga ʻe moʻui pe ʻi ai.
10 Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
Pea ʻe ʻai ʻe he taulaʻeiki hono kofu tupenu tuʻovalevale, pea ʻai mo hono kofuvaʻe tupenu tuʻovalevale ki hono sino, pea te ne hiki ʻae efuefu kuo vela ʻe he afi mo e feilaulau tutu ʻi he feilaulauʻanga, pea ʻe lilingi ʻe ia ia ʻi he tafaʻaki ʻoe feilaulauʻanga.
11 Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
Pea ʻe vete ʻe ia hono ngaahi kofu ʻo tuku, kae ʻai ʻae kofu kehe, pea te ne fetuku ʻae efuefu ki he potu maʻa ʻi tuaʻā ʻi he ʻapitanga.
12 Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
Pea ʻe moʻui maʻuaipē ʻae afi ʻi he feilaulauʻanga; ʻe ʻikai tāmateʻi: pea ʻe tutu ʻae fefie ki ai ʻe he taulaʻeiki ʻi he pongipongi kotoa pē, pea hilifaki lelei pe ki ai ʻae feilaulau tutu: pea ʻe tutu ʻe ia ki ai ʻae ngako ʻoe ngaahi feilaulau fakamelino.
13 En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
ʻE moʻui maʻuaipē ʻae afi ʻi he feilaulauʻanga; ʻe ʻikai mate ia ʻo taʻengata.
14 Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
Pea ko e fono eni ʻoe feilaulau meʻakai: ʻe ʻatu ia ʻe he ngaahi foha ʻo ʻElone ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻi he muʻa feilaulauʻanga.
15 Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
Pea ʻe toʻo ʻe ia ʻae faluku ʻe taha ʻoe mahoaʻa ʻoe feilaulau meʻakai, pea mo hono lolo ʻo ia, mo e laipeno kotoa pē ʻaia ʻoku ʻi he feilaulau meʻakai, ʻo tutu ia ki he funga ʻoe feilaulauʻanga, ʻio, ko hono fakamanatu ʻo ia, kia Sihova.
16 Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
Pea ko hono toe ʻe kai ʻe ʻElone mo hono ngaahi foha: ʻe kai ia mo e mā taʻefakalēvani ʻi he potu māʻoniʻoni; tenau kai ia ʻi he lotoʻā ʻoe fale fehikitaki ʻoe kakai.
17 Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
ʻOua naʻa taʻo ia mo e lēvani. Kuo u tuku ia ko honau ʻinasi ʻi he ngaahi feilaulau tutu kiate au: ʻoku fungani māʻoniʻoni ia, ʻo hangē ko e feilaulau maʻae angahala, pea hangē ko e feilaulau maʻae fai hala.
18 Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
ʻE kai ia ʻe he fānau tangata kotoa pē ʻi he fānau ʻa ʻElone. Ko e fekau fai maʻu pe ia ʻo taʻengata ʻi homou ngaahi toʻutangata ki he ngaahi feilaulau tutu ʻa Sihova: ko ia kotoa pē ʻe ala ki ai ʻe tapu ia.
19 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
20 Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
Ko e feilaulau eni ʻa ʻElone mo hono ngaahi foha, ʻaia tenau ʻatu kia Sihova ʻi he ʻaho ʻoku fakanofo ai ia; ko hono hongofulu ʻoe vahe ʻoe efa ʻoe mahoaʻa lelei ko e feilaulau meʻakai fai maʻu pe, ko hono vahe ʻe taha ʻi he pongipongi, mo hono vahe ʻe taha ʻi he efiafi.
21 Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
ʻE ngaohi ia ʻi he fakapaku ʻaki ʻae lolo: pea hili ʻa hono fakapaku, te ke ʻomi ia ki loto: pea ko e ngaahi konga ʻoe feilaulau meʻakai kuo fakapaku ke ke ʻatu ia ko e meʻa namu kakala kia Sihova.
22 Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
Pea ko e taulaʻeiki ʻi hono ngaahi foha ʻaia kuo fakanofo ko hono tongia ʻe ʻatu ʻe ia ia; ko e fekau fai maʻu ia ʻo taʻengata kia Sihova; ʻe tutu ke vela ʻa hono kātoa ʻo ia.
23 Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
He ko e feilaulau meʻakai kotoa pē ki he taulaʻeiki ʻe tutu hono kotoa ʻo ia ʻe ʻikai kai ia.
24 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
25 Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
Lea kia ʻElone pea ki hono ngaahi foha, ʻo pehē, Ko eni ʻae fono ʻoe feilaulau maʻae angahala; ʻi he potu ko ia ʻoku tāmateʻi ai ʻae feilaulau tutu ʻe tāmateʻi ʻi ai ʻae feilaulau maʻae angahala ʻi he ʻao ʻo Sihova: ʻoku fungani māʻoniʻoni ia.
26 Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
Ko e taulaʻeiki ʻoku ne ʻatu ia maʻae angahala ʻe kai ʻe ia ia: ʻe kai ia ʻi he potu tapu ʻi he lotoʻā ʻoe fale fehikitaki ʻoe kakai.
27 Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
Ko ia kotoa pē ʻe ala ki hono kakano ʻe tapu ai ia: pea ka luluku ʻaki ʻae toto ʻo ia ki ha kofu, te ke fō ʻaia naʻe luluku ʻi he potutapu.
28 Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
Ka ko e kulo ʻumea naʻe haka ai ia ʻe foa ia: pea kapau naʻe haka ʻi he kulo palasa, pea ʻe olo ia, pea fufulu ʻaki ʻae vai.
29 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
Ko e fānau tangata kotoa pē ʻi he kau taulaʻeiki ʻe kai ia: ʻoku fungani māʻoniʻoni ia.
30 Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
Pea ʻe ʻikai kai ʻae feilaulau maʻae angahala, ʻaia kuo ʻomi ʻa hono toto ki he fale fehikitaki ʻoe kakai ke fai ʻaki ʻae fakalelei, ʻi he potu māʻoniʻoni: ʻe tutu ia ʻi he afi.
