3 Mosebok 25
1 Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:
Pǝrwǝrdigar Sinay teƣida Musaƣa sɵz ⱪilip mundaⱪ dedi: —
2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
Sǝn Israillarƣa mundaⱪ degin: — Mǝn silǝrgǝ beridiƣan zeminƣa kirgininglarda u zeminning ɵzimu Pǝrwǝrdigarƣa atap bir xabat aramini alsun.
3 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.
Sǝn altǝ yil etizingni terip, altǝ yil talliⱪ beƣingni qatap, ulardin ⱨosullarni yiƣⱪin;
4 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.
ǝmma yǝttinqi yili zeminning ɵzi üqün bir «xabatliⱪ aram» bolsun; u Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan bir «xabat» ⱨesablinidu. Xu yili sǝn etizingni terimaysǝn wǝ talliⱪingni qatimaysǝn.
5 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.
Ɵzlükidin ünüp qiⱪⱪan ⱨosulni ormaysǝn; wǝ qatalmiƣan talliringning üzümlirini üzmǝysǝn; qünki xu yil zemin aram alidiƣan yildur.
6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;
Ⱨalbuki, zemin xabat yilida qiⱪarƣan ⱨosul ⱨǝmminglarƣa ozuⱪ bolidu, yǝni ɵzüng üqün, ⱪul-dediking üqün, mǝdikaring üqün wǝ seningkidǝ turuwatⱪan musapir üqün, xuningdǝk mal-waranliring üqün
7 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.
Wǝ zeminingdiki yawayi ⱨaywanlar üqünmu ozuⱪ bolidu; zeminning ⱨǝmmǝ ⱨosuli ozuⱪ bolidu.
8 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.
Xuningdǝk sǝn yǝttǝ ⱪetimliⱪ xabat yilini, yǝni yǝttǝ ⱨǝssǝ yǝttǝ yilni saniƣin; yǝttǝ xabat yil künliri ⱪiriⱪ toⱪⱪuz yil bolidu.
9 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.
Xunqilik waⱪit ɵtüp, yǝttinqi ayda, ayning oninqi küni, kafarǝt künidǝ burƣa qelip sadasini yuⱪiri qiⱪirisilǝr; kafarǝt künining ɵzidǝ silǝr pütkül zemininglarda burƣining sadasini anglitisilǝr.
10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.
Xu ǝllikinqi yilini silǝr muⱪǝddǝs dǝp bilip, pütkül zeminda uningda barliⱪ turuwatⱪanlarning ⱨǝmmisigǝ azadliⱪni jakarlixinglar kerǝk. Xu yil silǝrgǝ «azadliⱪ yili» bolidu, ⱨǝrbiringlar ɵz yǝr-mülükliringlarƣa ⱪaytisilǝr, ⱨǝrbiringlar ɵz ailǝ-jǝmǝtinglarƣa ⱪaytip barisilǝr.
11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.
Bu ǝllikinqi yili silǝrgǝ bir azadliⱪ yili bolsun; u yili ⱨeq nemǝ terimaysilǝr, ɵzlükidin ünüp qiⱪⱪan ⱨosulnimu ormaysilǝr wǝ qatalmiƣan talliringlarning üzümlirinimu yiƣmaysilǝr.
12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.
Qünki bu azadliⱪ yili bolup, silǝrgǝ muⱪǝddǝs ⱨesablansun; uning ⱨosulini bolsa, etiz-dalilardin tepip [ⱨǝmminglar] yǝysilǝr.
13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.
Azadliⱪ yili aranglardiki ⱨǝrbir adǝm ɵz yǝr-mülkigǝ ⱪaytsun.
14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.
Silǝr ⱪoxnanglarƣa birnemǝ setip bǝrsǝnglar, yaki ⱪoxnanglardin birnemǝ setiwalsanglar, bir-biringlarni bozǝk ⱪilmanglar.
15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.
Ⱪoxnangdin [yǝrni] setiwalsang, undaⱪta «azadliⱪ yili»din keyin ɵtkǝn yillarning sanini ⱨesablap uningdin setiwelixing kerǝk; umu ⱪalƣan yillarning saniƣa ⱪarap, yǝrning keyinki ⱨosulliriƣa asasǝn sanga setip bǝrsun.
16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig.
«[Azadliⱪ yili»ƣiqǝ] bolƣan yillar kɵprǝk bolsa, baⱨasini xuningƣa muwapiⱪ yuⱪiri kɵtürisǝn; ⱪalƣan yillar azraⱪ bolsa, baⱨasini xuningƣa muwapiⱪ kemǝytsun. Qünki ⱪalƣan yillarning ⱨosulliri ⱪanqǝ bolsa, u xu boyiqǝ sanga setip beridu.
17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.
Silǝr bir-biringlarni bozǝk ⱪilmanglar, bǝlki Hudayinglardin ⱪorⱪunglar; qünki Mǝn bolsam Hudayinglar Pǝrwǝrdigardurmǝn.
18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.
Silǝr Mening bǝlgilimilirimni tutup, ⱨɵkümlirimdǝ turup, xularƣa ǝmǝl ⱪilinglar; silǝr xundaⱪ ⱪilsanglar, zemininglarda tinq-aman turisilǝr.
19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.
Xuning bilǝn zemin silǝrgǝ ɵz mewisini beridu, silǝr toyƣudǝk yǝp, uningda tinq-aman turisilǝr.
20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -
Əgǝr silǝr: — Mana, bizgǝ terip ⱨosulni yiƣixⱪa ijazǝt berilmisǝ, yǝttinqi yili nemǝ yǝymiz, dǝp sorisanglar,
21 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.
[silǝrgǝ mǝlum bolsunki], altinqi yilida üq yilning ⱨosulini bǝrsun dǝp, Mǝn üstünglarƣa bǝrikitimni «qüx» dǝp buyruymǝn.
22 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.
Wǝ xundaⱪ boliduki, silǝr sǝkkizinqi yili teriysilǝr, ǝmma toⱪⱪuzinqi yiliƣiqǝ exip ⱪalƣan kona ⱨosuldin tehiqǝ yǝysilǝr; xu toⱪⱪuzinqi yiliƣiqǝ silǝr kona axliⱪtin yǝysilǝr.
23 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.
Yǝr-zemin setilsa, mǝnggülük setilmisun, qünki zeminning ɵzi Meningkidur, silǝr bolsanglar Mening yenimdiki musapir wǝ meⱨman, halas.
24 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.
Silǝr igǝ bolidiƣan pütkül zeminda yǝr-zeminning igilirigǝ uni «ⱪayturuwelix ⱨoⱪuⱪi»ni yaritip berixinglar kerǝk.
25 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.
Əgǝr ⱪerindaxliringlardin biri kǝmbǝƣǝllixip, ɵz miras yerini setiwǝtkǝn bolsa, uning yeⱪin tuƣⱪini, yǝni «ⱨǝmjǝmǝt xapaǝtqi»si kelip ɵz ⱪerindixi satⱪan yǝrni ⱪayturup setiwalsun.
26 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,
Əgǝr uning ⱨeq xapaǝtqi tuƣⱪini bolmisa, lekin u yanduruwelixⱪa kerǝklik pulni tapalisa,
27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.
Undaⱪta satⱪiniƣa ⱪanqǝ yil bolƣanliⱪini ⱨesablap, [azadliⱪ yiliƣiqǝ] ⱪalƣan yillar üqün setiwalƣan kixigǝ muwapiⱪ pul berip, ɵz yerigǝ ⱪaytsun.
28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.
Lekin ǝgǝr u yanduruwelixⱪa kerǝklik pulni tapalmisa, ɵzi setip bǝrgǝn yǝr azadliⱪ yiliƣiqǝ alƣuqining ⱪolida tursun; azadliⱪ yili kǝlgǝndǝ yǝr yǝr setiwalƣuqining ⱪolidin qiⱪsun, ɵz igisi ɵz yǝr-mülkigǝ ⱪaytsun.
29 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.
Əgǝr birsi sepilliⱪ xǝⱨǝrning iqidiki bir turalƣu ɵyni satⱪan bolsa, setip bir yil iqidǝ uni yanduruwelix ⱨoⱪuⱪi bardur. Toluⱪ bir yil tügǝp bolƣuqǝ, yanduruwelix ⱨoⱪuⱪi bardur.
30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.
Lekin pütün yil iqidǝ yanduruwelinmisa, sepilliⱪ xǝⱨǝrning iqidiki bu ɵy nǝsildin-nǝsilgǝ alƣan kixining ⱪolida bolup, azadliⱪ yili kǝlsimu yandurulmas.
31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.
Lekin sepilsiz kǝntlǝrning ɵyliri bolsa zeminning etizliridǝk ⱨesablinidu; ularni yandurup setiwalƣili bolidu; azadliⱪ yili kǝlgǝndǝ ǝsli igisining ⱪoliƣa yandurulidu.
32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.
Lekin Lawiy xǝⱨǝrliridǝ bolsa, Lawiylar ɵz mirasi bolƣan xǝⱨǝrlǝrdiki ɵylirini halisa ⱨǝrⱪaqan ⱪayturuwelix ⱨoⱪuⱪi bardur.
33 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.
Lawiylardin biri ɵylirini, yǝni ɵz mirasi bolƣan xǝⱨǝrdiki bir ɵyni ⱪayturuwelix ⱨoⱪuⱪi bar bolsimu, [lekin ⱪayturup almiƣan bolsa], undaⱪ ǝⱨwalda u azadliⱪ yili kǝlgǝndǝ yandurulidu; qünki Lawiy xǝⱨǝrlirining ɵyliri bolsa Lawiylarning Israillarning arisidiki mirasi bolidu.
34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.
Xundaⱪ ⱨǝm bularning xǝⱨǝrlirining qɵrisidiki etiz-yǝrliri bolsa, ularning ǝbǝdiy mirasi bolƣaqⱪa, setilsa bolmaydu.
35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.
Sanga ⱪoxna bolƣan, ⱪerindaxliringlardin biri kǝmbǝƣǝllixip, ɵz jenini baⱪalmay ⱪalsa, sǝn uni musapir yaki yaⱪa yurtluⱪ meⱨmandǝk yeningda turƣuzup, uningdin hǝwǝr alƣin.
36 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.
Sǝn uningdin ɵsüm wǝ yaki payda almiƣin; sǝn Hudayingdin ⱪorⱪup, ⱪerindixingni ⱪexingda turuxⱪa ⱪoyƣin.
37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.
Pulungni uningƣa ɵsümgǝ bǝrmǝ, axliⱪingnimu payda elix mǝⱪsitidǝ uningƣa ɵtnǝ bǝrmigin.
38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.
Hudayinglar boluxⱪa, Ⱪanaan zeminini silǝrgǝ berixkǝ silǝrni Misir zeminidin qiⱪirip kǝlgǝn Hudayinglar Pǝrwǝrdigar Ɵzümdurmǝn.
39 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.
Əgǝr sanga ⱪoxna bolƣan ⱪerindixing kǝmbǝƣǝllixip, ɵzini sanga satsa, uni ⱪuldǝk ⱪulluⱪ hizmitigǝ salmiƣin;
40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.
bǝlki u ⱪexingda mǝdikar yaki musapirdǝk tursun; azadliⱪ yiliƣiqǝ sening hizmitingdǝ bolsun;
41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.
andin azad bolup ɵzi bilǝn baliliri ⱪexingdin qiⱪip, ɵz jǝmǝtigǝ yenip berip, ata-bowilirining yǝr-mülkigǝ ⱪaytsun.
42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.
Qünki ular Mǝn Ɵzüm Misir zeminidin qiⱪirip elip kǝlgǝn ⱪul-bǝndilirim bolƣaqⱪa, ularni ⱪuldǝk setixⱪa yol ⱪoymanglar.
43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.
Sǝn ularƣa ⱪattiⱪ ⱪolluⱪ bilǝn hojiliⱪ ⱪilmaysǝn, bǝlki Hudayingdin ⱪorⱪⱪin.
44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,
Lekin ɵzünggǝ ⱪul yaki dedǝk almaⱪqi bolsang, ularni ǝtraptiki yat ǝllǝrdin xundaⱪ ⱪul ya dedǝk setiwalsang bolidu.
45 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,
Bulardin baxⱪa, aranglarda olturaⱪlaxⱪan musapirlarning pǝrzǝntlirini wǝ xularning jǝmǝtidin, yǝni silǝr bilǝn billǝ turuwatⱪan, zemininglarda tuƣulƣanlardin ⱪullar setiwalsanglar bolidu; xuning bilǝn ular silǝrning mülkünglar bolup ⱪalidu.
46 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
Silǝr muxularni ɵzünglardin keyinki baliliringlarƣa miras ⱪilip, ularƣa mülük boluxⱪa ⱪaldursanglar bolidu; muxularni ǝbǝdgiqǝ ⱪul ⱪilsanglar bolidu; lekin ɵz ⱪerindaxliringlar bolƣan Israillar arisida bolsa, bir-biringlarƣa ⱪattiⱪ ⱪolluⱪ bilǝn hojiliⱪ ⱪilmasliⱪinglar kerǝk.
47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,
Əgǝr aranglarda olturuxluⱪ bir musapir yaki yaⱪa yurtluⱪ beyiƣan wǝ uningƣa ⱪoxna ⱪerindixing kǝmbǝƣǝllixip, ɵzini xu ⱪoxna musapirƣa wǝ yaki xu musapirning mǝlum bir ǝwladiƣa satsa,
48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,
u setilƣandin keyin uningda pul tɵlǝp ⱨɵrlükkǝ qiⱪix ⱨoⱪuⱪi ⱪalidu; uning aka-ukilirining ⱨǝrⱪaysisi uni ⱨɵrlükkǝ setiwalsa bolidu.
49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.
Xuningdǝk uning taƣisi yaki taƣisining oƣli wǝ yaki jǝmǝtidin bolƣan ⱨǝrⱪaysi yeⱪin tuƣⱪini uni ⱨɵrlükkǝ setiwalsa bolidu; yaki ɵzining ⱪurbi yǝtsǝ, pul berip ɵz-ɵzini ⱨɵrlükkǝ setiwalsa bolidu.
50 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.
Uni setiwalidiƣan kixi uning hojisi bilǝn gǝplixip setilƣan yildin tartip azadliⱪ yiliƣiqǝ ⱪanqilik bolƣanliⱪini ⱨesablap, setiwelix baⱨasini yillarning saniƣa ⱪarap ⱨesablisun; [ⱨɵrlük puli ⱨesablaxta ⱪulning hojisiƣa] ixlǝxkǝ kerǝk bolƣan ⱪalƣan künlirining ⱨǝⱪⱪi «mǝdikarning ixligǝn künliri»dǝk ⱨesablansun.
51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.
Azadliⱪ yiliƣa yǝnǝ heli yillar bolsa, xuni ⱨesablap, setilƣan pulning nisbiti boyiqǝ ⱨɵrlük pulini ⱨesablap bǝrsun;
52 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.
ǝgǝr azadliⱪ yiliƣa az yillar ⱪalƣan bolsa, uni ⱨesab ⱪilip, ⱪalƣan ⱪulluⱪ yilliriƣa muwapiⱪ pulni yandurup bǝrsun.
53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.
Bolmisa, ⱪul xu hojisining yenida yilliⱪ mǝdikardǝk turuxi kerǝk; uning hojisi sening kɵz aldingda uningƣa ⱪattiⱪ ⱪolluⱪ bilǝn hojiliⱪ ⱪilmisun.
54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.
Əgǝr ⱪul yuⱪiriⱪi yollar bilǝn ⱨɵrlükkǝ qiⱪalmisa, azadliⱪ yili kǝlgǝndǝ ⱪoyup berilsun — u baliliri bilǝn ⱪoxulup azad bolidu.
55 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
Qünki Israillarning ɵzi Manga ⱪul-bǝndilǝrdur; ular Mǝn Ɵzüm Misir zeminidin qiⱪirip kǝlgǝn ⱪul-bǝndilirimdur. Hudayinglar Pǝrwǝrdigar Ɵzümdurmǝn.
