3 Mosebok 17
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
2 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:
Lea kia ʻElone, pea ki hono ngaahi foha, pea ki he fānau kotoa pē ʻa ʻIsileli ʻo pehē kiate kinautolu, Ko eni ʻae meʻa ʻaia kuo fekau ʻe Sihova, ʻo pehē,
3 Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren
Ko e tangata kotoa pē ʻiate kimoutolu ʻi he fānau ʻa ʻIsileli ʻoku ne tāmateʻi ʻae pulu pē ko e lami, pe ko e kosi, ʻi he ʻapitanga, pe tāmateʻi ia ʻituʻa he ʻapitanga,
4 og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.
Pea ʻikai ʻomi ia ki he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe fakataha, ke ʻatu ha feilaulau kia Sihova ʻi he ʻao ʻoe fale fehikitaki ʻo Sihova; ʻe tuku ʻae toto ki he tangata ko ia: kuo lingi ʻe ia ʻae toto; pea ʻe motuhi ʻae tangata ko ia mei hono kakai:
5 Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.
Koeʻuhi ke ʻomi ʻe he fānau ʻa ʻIsileli ʻenau ngaahi feilaulau, ʻaia ʻoku nau ʻatu ʻi he ngoue ʻataʻatā, ʻio, kenau ʻomi ia kia Sihova, ki he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe fakataha, ki he taulaʻeiki, pea ke ʻatu ia ko e ngaahi feilaulau fakalelei kia Sihova.
6 Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.
Pea ʻe luluku ʻe he taulaʻeiki ʻae toto ki he feilaulauʻanga ʻo Sihova ʻi he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe fakataha, pea tutu ʻae ngako ko e meʻa namu kakala kia Sihova.
7 Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
Pea ʻe ʻikai tenau toe ʻatu ʻenau ngaahi feilaulau ki he ngaahi faʻahikehe, ʻaia naʻa nau holi kovi ki ai. Ko e fekau fai maʻu eni kiate kinautolu ʻo taʻengata ʻi honau ngaahi toʻutangata kotoa pē.
8 Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer
Pea te ke pehē kiate kinautolu, Ko e tangata ko ia ʻiate kimoutolu ʻi he fale ʻo ʻIsileli, pe ʻi he muli ʻoku nofo ʻāunofo ʻiate kimoutolu, ʻoku ne ʻatu ha feilaulau tutu pe ha feilaulau,
9 og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.
Pea ʻoku ʻikai ʻomi ia ki he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe fakataha, ke ʻatu ia kia Sihova; ko e tangata ko ia ʻe motuhi mei hono kakai.
10 Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;
Pea ko e tangata kotoa pē ko ia ʻiate kimoutolu ʻi he fale ʻo ʻIsileli, pe ʻi he muli ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu, ʻoku kai ʻe ia ha toto: teu sio fakafulofula ki he tangata ko ia ʻoku kai toto, pea motuhi ia mei hono kakai.
11 for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.
He ko e moʻui ʻae kakano ko e toto pea kuo u tuku ia kiate kimoutolu ki homou feilaulauʻanga ke fai ʻae fakalelei maʻa homou laumālie; he ko e toto ʻoku ne fai ʻae fakalelei maʻae laumālie.
12 Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.
Ko ia naʻaku pehē ai ki he fānau ʻa ʻIsileli, ʻoua naʻa kai toto ʻe ha tokotaha ʻiate kimoutolu, pea ʻoua naʻa kai toto ʻe ha muli ʻe tokotaha ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu.
13 Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;
Pea ʻilonga ʻae tangata kotoa pē ʻi he fānau ʻa ʻIsileli, pe ʻi he muli ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu, ʻaia ʻoku tuli pe maʻu ha manu ha manu kapakau ʻoku ngofua ke kai: ko e moʻoni ʻe lingi ʻe ia hono toto, ʻo ʻufiʻufi ʻaki ia ʻae efu.
14 for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.
He ko e moʻui ia ʻae kakano kotoa pē; ko hono toto ko ʻene moʻui ia; ko ia ne u pehē ai ki he fānau ʻa ʻIsileli, ʻoua naʻa mou kai ʻae toto ʻo ha meʻa moʻui ʻe taha: he ko e toto ko e moʻui ia ʻae kakano kotoa pē; ko ia ʻoku ne kai ia ʻe motuhi ia.
15 Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.
Pea ko ia ʻoku ne kai ʻaia naʻe mate mahaki, pē ko ia kuo haehae ʻe he manu, pe ko ha tokotaha ia ʻo homou fonua pe ko ha muli, ʻe fō ʻe ia hono kofu mo kaukau ia ʻi he vai, pea ʻe taʻemaʻa ia ʻo aʻu ki he efiafi: pea ʻe toki maʻa ia.
16 Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.
Pea kapau ʻoku ʻikai fō ia, pe kaukau hono sino; pea ʻe ʻiate ia pe ʻene hia.
