< Klagesangene 5 >
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
ऐ ख़ुदावन्द, जो कुछ हम पर गुज़रा उसे याद कर; नज़र कर और हमारी रुस्वाई को देख।
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
हमारी मीरास अजनबियों के हवाले की गई, हमारे घर बेगानों ने ले लिए।
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
हम यतीम हैं, हमारे बाप नहीं, हमारी माँए बेवाओं की तरह हैं।
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
हम ने अपना पानी मोल लेकर पिया; अपनी लकड़ी भी हम ने दाम देकर ली।
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
हम को रगेदने वाले हमारे सिर पर हैं; हम थके हारे और बेआराम हैं।
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
हम ने मिस्रियों और असूरियों की इता'अत क़ुबूल की ताकि रोटी से सेर और आसूदा हों।
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
हमारे बाप दादा गुनाह करके चल बसे, और हम उनकी बदकिरदारी की सज़ा पा रहे हैं।
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
गु़लाम हम पर हुक्मरानी करते हैं; उनके हाथ से छुड़ाने वाला कोई नहीं।
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
सहरा नशीनों की तलवार के ज़रिए', हम जान पर खेलकर रोटी हासिल करते हैं।
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
क़हत की झुलसाने वाली आग के ज़रिए', हमारा चमड़ा तनूर की तरह सियाह हो गया है।
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
उन्होंने सिय्यून में 'औरतों को बेहुरमत किया और यहूदाह के शहरों में कुँवारी लड़कियों को।
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
हाकिम को उनके हाथों से लटका दिया; बुज़ुगों की रू — दारी न की गई।
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
जवानों ने चक्की पीसी, और बच्चों ने गिरते पड़ते लकड़ियाँ ढोईं।
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
बुज़ुर्ग फाटकों पर दिखाई नहीं देते, जवानों की नग़मा परदाज़ी सुनाई नहीं देती।
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
हमारे दिलों से खुशी जाती रही; हमारा रक़्स मातम से बदल गया।
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
ताज हमारे सिर पर से गिर पड़ा; हम पर अफ़सोस! कि हम ने गुनाह किया।
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
इसीलिए हमारे दिल बेताब हैं; इन्हीं बातों के ज़रिए' हमारी आँखें धुंदला गई,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
कोह — ए — सिय्यून की वीरानी के ज़रिए', उस पर गीदड़ फिरते हैं।
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
लेकिन तू, ऐ ख़ुदावन्द, हमेशा तक क़ायम है; और तेरा तख़्त नसल — दर — नसल।
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
फिर तू क्यूँ हम को हमेशा के लिए भूल जाता है, और हम को लम्बे वक़्त तक तर्क करता है?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
ऐ ख़ुदावन्द, हम को अपनी तरफ़ फिरा, तो हम फिरेंगे; हमारे दिन बदल दे, जैसे पहले से थे।
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
क्या तू ने हमको बिल्कुल रद्द कर दिया है? क्या तू हमसे शख़्त नाराज़ है?