Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Awurade, kae nea aba yɛn so; hwɛ, na hu yɛn animguase.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Wɔadan yɛn agyapade ama ahɔho, wɔde yɛn afi ama ananafo.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Yɛayɛ nyisaa na yenni agyanom, yɛn nanom yɛ akunafo.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Ɛsɛ sɛ yɛtɔ nsu a yɛnom; yebenya nnyina a, gye sɛ yɛtɔ.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Wɔn a wɔtaa yɛn no abɛn yɛn pɛɛ; Yɛabrɛ na yennya ahomegye.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Yɛde yɛn ho maa Misraim ne Asiria sɛnea yebenya aduan a ɛbɛso yɛn.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Yɛn agyanom yɛɛ bɔne, na wonni hɔ bio, na yɛn na wɔn asotwe abɛda yɛn so.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Nkoa di yɛn so, na obiara nni hɔ a obegye yɛn afi wɔn nsam.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Yɛde yɛn nkwa bɔ afɔre de pɛ yɛn anoduan, afoa a ɛwɔ sare so no nti.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Yɛn honam adɔ sɛ fononoo. Ɔkɔm ama atiridii abɔ yɛn.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Wɔato mmea mmonnaa wɔ Sion, ne mmabun a wɔwɔ Yuda nkurow so.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Wɔkyekyere mmapɔmma nsa na wɔasɛn wɔn; wɔmmfa nidi mma mpanyimfo.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Mmerante yɛ adwumaden wɔ awiyammo so; na mmerantewa nan toto wɔ nnyina duruduru ase.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Mpanyimfo ntena kuropɔn apon ano bio; mmerante agyae wɔn nnwonto.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Ahosɛpɛw afi yɛn koma mu; yɛn asaw adan agyaadwotwa.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Ahenkyɛw afi yɛn ti so. Yɛn ara, yennue sɛ yɛayɛ bɔne!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Eyi nti yɛn koma atɔ beraw, eyinom nti yɛn ani so ayɛ kusuu
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
wɔ Sion bepɔw a ada mpan na sakraman nenam so no nti.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Wo, Awurade, di hene afebɔɔ; wʼahengua fi awo ntoatoaso kosi awo ntoatoaso.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Adɛn nti na wo werɛ fi yɛn daa yi? Adɛn nti na wagyaw yɛn, mmere tenten mu yi?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Ka yɛn bata wo ho bio, Awurade, na yɛatumi asan aba wo nkyɛn; yɛ yɛn nna foforo sɛ tete no
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
gye sɛ woapo yɛn koraa anaasɛ wo bo afuw yɛn mmoroso.
