< Klagesangene 5 >
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Khumbula, Nkosi, ukuthi kwenzakaleni kithi; khangela, ubone ihlazo lethu.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Ilifa lethu seliphendulelwe kwabezizwe, izindlu zethu kwabemzini.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Siyizintandane, kungelababa; omama banjengabafelokazi.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Amanzi ethu siwanathile ngemali; inkuni zethu ziza ngentengo.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Sizingelwa ezintanyeni zethu, sidiniwe, kasilakuphumula.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Sinike isandla sethu kwabeGibhithe, labeAsiriya, ukuze sisuthiswe ngesinkwa.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Obaba bona, kabasekho, njalo thina sithwele iziphambeko zabo.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Izigqili ziyasibusa, kakho ongasihluthuna esandleni sazo.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Sizuza isinkwa sethu ngengozi yempilo yethu, ngenxa yenkemba yenkangala.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Ijwabu lethu limnyama njengeziko ngenxa yokutshisa okukhulu kwendlala.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Badlova abesifazana eZiyoni, izintombi ezimsulwa emizini yakoJuda.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Iziphathamandla zaphanyekwa ngesandla sazo; ubuso babadala kabuhlonitshwanga.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Amajaha athwala amatshe okuchola, labafana bakhubeka ngaphansi kwenkuni.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Abadala baphelile esangweni, amajaha ekuhlabeleleni.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Intokozo yenhliziyo yethu iphelile, ukugida kwethu kwaphenduka ukulila.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Umqhele wekhanda lethu uwile; hawu, maye kithi, ngoba sonile!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Ngenxa yalokhu inhliziyo yethu iphela amandla; ngenxa yalezizinto amehlo ethu afiphele.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Ngenxa yentaba yeZiyoni elunxiwa, amakhanka ahamba phezu kwayo.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Wena, Nkosi, uhlezi kuze kube nininini, isihlalo sakho sobukhosi sisuka esizukulwaneni sisiya esizukulwaneni.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Usikhohlweleni njalonjalo, usidela okobude bezinsuku?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Siphendulele kuwe, Nkosi, sizaphenduka; yenza insuku zethu zibe zintsha njengasendulo.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Kodwa ususilahlile isibili; usithukuthelele kakhulukazi.