Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Onyenwe anyị, biko, cheta ihe niile dakwasịrị anyị; leekwa anya ka ị hụrụ ọnọdụ ihere anyị.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
E werela ihe nketa anyị nyefee ndị ọbịa nʼaka, werekwa ebe obibi anyị nyefee nʼaka ndị mba ọzọ.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Anyị aghọọla ụmụ mgbei, na ndị na-enweghị nna. Nne anyị ha dị ka ndị inyom di ha nwụrụ.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Anyị na-akwụ ụgwọ nʼihi mmiri anyị na-aṅụ. Ọ bụkwa ego ka anyị ji azụ nkụ.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Agbanyeghị na anyị nya yoku nʼolu, anyị bụ ndị a na-adọgbu nʼọrụ, ike agwụla anyị, enyeghị anyị izuike.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Anyị weere onwe anyị nyefee ndị Ijipt na ndị Asịrịa nʼaka nʼihi inweta nri ga-ezuru anyị.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Nna anyị ha mehiere, ma ha anwụọla. Ma ọ bụ anyị na-anata ntaramahụhụ kwesiri ịbụ nke ha.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Ndị bụ ohu na-achị anyị. Ọ dịghị onye anyị nwere nke ga-anapụta anyị site nʼaka ha.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Anyị ji ndụ anyị nʼaka mgbe anyị na-achọ inweta ihe anyị ga-eri, nʼihi mma agha nke dị nʼọzara.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Anụ ahụ anyị dị ọkụ dịka ite ọkụ, na-amakwa jijiji nʼihi agụụ.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Emerụọla ndị inyom dị na Zayọn, ha na ụmụ agbọghọ na-amaghị nwoke niile dị nʼobodo dị iche iche nke Juda.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Akwụgbuola ụmụ eze site nʼikegide aka ha nʼelu; a dịghị enyekwa ndị okenye nsọpụrụ.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Ụmụ okorobịa na-adọgbu onwe ha nʼọrụ na nkume ịkwọ nri, ụmụntakịrị ndị nwoke na-asụkwa ngọngọ nʼokpuru ọtụtụ nkụ.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Ndị okenye adịghịkwa anọ nʼọnụ ụzọ ama, ụmụ okorobịa akwụsịkwala ịkpọ ụbọ akwara ha.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Ọṅụ adịghịkwa nʼobi anyị; ite egwu anyị aghọọlara anyị ịnọ ọnọdụ iru ụjụ.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Okpueze esitela nʼisi anyị dapụ. Ahụhụ dịrị anyị nʼihi na anyị emehiela.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Nʼihi nke a, obi anyị na-ada mba, nʼihi ihe ndị a ka anya anyị na-agba ọchịchịrị.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Nʼihi ugwu Zayọn nke tọgbọrọ nʼefu, nke ghọrọ ebe nkịta ọhịa na-akpagharị.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Gị, Onyenwe anyị, na-abụ eze ruo mgbe ebighị ebi. Ocheeze gị na-adịgide site nʼọgbọ ruo nʼọgbọ.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Gịnị mere i ji na-echezọ anyị kpamkpam? Gịnị mere i ji gbakụta anyị azụ ogologo ụbọchị ndị a niile?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Mee ka anyị lọghachikwute gị, Onyenwe anyị, ka anyị si otu a lọtakwa; gbanwee ụbọchị anyị ka ọ dị ọhụrụ dịka na mgbe ochie,
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
ma ọ bụghị na ị jụla anyị kpamkpam na-eweso anyị iwe nke ukwu.
