Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Lord, haue thou mynde what bifelle to vs; se thou, and biholde oure schenschipe.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Oure eritage is turned to aliens, oure housis ben turned to straungers.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We ben maad fadirles children with out fadir; oure modris ben as widewis.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We drunken oure watir for monei, we bouyten oure trees for siluer.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
We weren dryuun bi oure heedis, and reste was not youun to feynt men.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We yauen hond to Egipt, and to Assiriens, that we schulden be fillid with breed.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Oure fadris synneden, and ben not, and we baren the wickidnessis of hem.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Seruauntis weren lordis of vs, and noon was, that ayenbouyte fro the hond of hem.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
In oure lyues we brouyten breed to vs, fro the face of swerd in desert.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Oure skynne is brent as a furneis, of the face of tempestis of hungur.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Thei maden low wymmen in Sion, and virgyns in the citees of Juda.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes weren hangid bi the hond; thei weren not aschamed of the faces of elde men.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Thei mysusiden yonge wexynge men vnchastli, and children fellen doun in tree.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Elde men failiden fro yatis; yonge men failiden of the queer of singeris.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The ioie of oure herte failide; oure song is turned in to mourenyng.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The coroun of oure heed fellen doun; wo to vs! for we synneden.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Therfor oure herte is maad soreuful, therfor oure iyen ben maad derk.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
For the hil of Sion, for it perischide; foxis yeden in it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
But thou, Lord, schal dwelle with outen ende; thi seete schal dwelle in generacioun and in to generacioun.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Whi schalt thou foryete vs with outen ende, schalt thou forsake vs in to lengthe of daies?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Lord, conuerte thou vs to thee, and we schal be conuertid; make thou newe oure daies, as at the bigynnyng.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
But thou castynge awei hast cast awei vs; thou art wrooth ayens vs greetli.
