Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, Yahweh, what has happened to us; look and see our disgrace.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance has been turned over to strangers; our houses to foreigners.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We have become orphans, the fatherless, and our mothers are like widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We must pay silver for the water we drink, and we must pay silver to get our own wood.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Those who are coming after us are close behind us; we are weary and we can find no rest.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given ourselves to Egypt and to Assyria to get enough food.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers sinned, and they are no more, and we bear their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Slaves rule over us, and there is no one to deliver us from their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
We get our bread only by risking our lives, because of the sword in the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin has grown as hot as an oven because of the burning heat of hunger.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Women are raped in Zion, and virgins in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes are hung up by their own hands, and no honor is shown to the elders.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Young men are forced to grind grain with a millstone, and boys stagger under heavy loads of wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders have left the city gate, and the young men have left their music.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart has ceased and our dancing has turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
For this our heart has become sick, for these things our eyes grow dim
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
for Mount Zion lies desolate, with jackals prowling over it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
But you, Yahweh, reign forever, and you will sit upon your throne from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Why do you forget us forever? Why do you forsake us for so many days?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Restore us to yourself, Yahweh, and we will be restored. Renew our days as they were long ago—
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
unless you have utterly rejected us and you are angry with us beyond measure.
