Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember O Yahweh what? has it happened to us (look! *Q(K)*) and see reproach our.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Inheritance our it has been turned over to strangers houses our to foreigners.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Fatherless ones we have become (and there not *Q(K)*) [is] a father mothers our [are] like widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Water our for money we have drunk wood our for a price they come.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
At neck our we have been pursued we have become weary (and not *Q(K)*) it has been given rest to us.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Egypt we have given a hand Assyria to be satisfied bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Ancestors our they sinned (and not [are] they and we *Q(K)*) iniquities their we have borne.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Slaves they have ruled over us [is one who] rescues there not from hand their.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
With life our we bring bread our because of [the] sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Skin our like an oven they have grown hot because of [the] burning heat of hunger.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Women in Zion men have humiliated virgins in [the] cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes by hand their they have been hanged [the] face of elders not they have been honored.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Young men a mill they have lifted and young men with wood they have staggered.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Old [men] from [the] gate they have ceased young men from music their.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
It has ceased [the] joy of heart our it has been changed into mourning dancing our.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
It has fallen [the] crown of head our woe! please to us for we have sinned.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
On this it has become faint heart our on these [things] they have grown dim eyes our.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
On [the] mountain of Zion that [is] desolate foxes they have prowled on it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
You O Yahweh for ever you will sit throne your [is] to a generation and a generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Why? to perpetuity do you forget us do you abandon? us for length of days.
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Cause to return us O Yahweh - to yourself (so let us return *Q(K)*) renew days our like ancient time.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
That except certainly you have rejected us you are angry towards us up to muchness.
