Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O Jehovah, what is come upon us! Look down and behold our reproach!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is fallen to strangers, Our houses to aliens.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We are orphans; we are without a father; Our mothers are as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Our water we drink for money; Our wood is sold to us.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
With the yoke upon our necks, we are driven; We are wearied, and have no rest.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers sinned; they are no more, And we bear their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants rule over us; There is none that delivereth out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
With the peril of our lives we get our bread, Because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin is parched like an oven Because of the burnings of hunger.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Matrons in Zion have they ravished, And maidens in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes were hanged up by their hand; The faces of the elders were not honored.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Young men carried millstones, And boys fell under burdens of wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders sit no more at the gate; The young men have ceased from their music.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart is at an end; Our dancing is turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown is fallen from our head; Woe unto us, that we have sinned!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
For this is our heart faint, For these things our eyes are dim;
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
On account of mount Zion, which is desolate; Foxes roam over it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
But thou, O Jehovah, sittest as king forever; Thy throne endureth from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Wherefore dost thou wholly forget us, And abandon us, for so long a time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Turn us again to thee, O Jehovah, that we may be restored! Renew our days as of old!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
For shouldst thou utterly reject us? Shouldst thou be so exceedingly wroth against us?
