< Klagesangene 5 >

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O YHWH, what has befallen us, Look attentively, and see our reproach.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance has been turned to strangers, Our houses to foreigners.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Orphans we have been—without a father, our mothers [are] as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We have drunk our water for money, Our wood comes for a price.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
For our neck we have been pursued, We have labored—there has been no rest for us.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
[To] Egypt we have given a hand, [To] Asshur, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers have sinned—they are not, We have borne their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants have ruled over us, There is no deliverer from their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
With our lives we bring in our bread, Because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin as an oven has been burning, Because of the raging of the famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Wives in Zion they have humbled, Virgins—in cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes have been hanged by their hand, Elderly faces have not been honored.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
They have taken young men to grind, And youths have stumbled with wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Elderly have ceased from the gate, Young men from their song.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart has ceased, Our dancing has been turned to mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown has fallen [from] our head, Woe [is] now to us, for we have sinned.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Our heart has been sick for this, Our eyes have been dim for these.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
For the Mount of Zion—that is desolate, Foxes have gone up on it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
You, O YHWH, remain for all time, Your throne to generation and generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Why do You forget us forever? You forsake us for [the] length of [our] days!
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Turn us back, O YHWH, to You, And we turn back, renew our days as of old.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
For have You utterly rejected us? You have been angry against us—exceedingly?

< Klagesangene 5 >