Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O Lord, what hath occurred to us, look down, and behold our disgrace.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is turned over to strangers, our houses to aliens.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Orphans are we become, and [we are] without a father, our mothers are like widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Our water have we drunk for money: our wood cometh to us for a purchase price.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Up to our necks are we pursued: we are fatigued, and no rest is allowed us.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
To Egypt do we stretch out our hand, to Asshur, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers have sinned, and are no more; but we have indeed to bear their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants rule over us: no one delivereth us out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
At the peril of our life must we bring home our bread, because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin gloweth like an oven, because of the heat of famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Women have they ravished in Zion, virgins, in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes were hanged up by their hand: the faces of elders were not honored.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Young men they bore to the mill, and boys stumbled under the wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders have ceased from the gate, young men, from their singing.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Ceased hath the joy of our heart: our dance is changed into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Fallen is the crown of our head: woe to us, for we have sinned.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Because of this is our heart made sick; for these things are our eyes dimmed;
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Because of the mount of Zion which is wasted, foxes walk about on it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
O thou, Lord, wilt truly abide for ever, thy throne existeth throughout all generations.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Wherefore wilt thou forget us for ever! wilt thou forsake us for so long a time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Cause us to return, O Lord, unto thee, and we will return: renew our days as of old.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
For wouldst thou entirely reject us, be wroth with us to the uttermost?
