Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O LORD, what has come upon us: consider, and behold our reproach.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We have drunken our water for money; our wood is sold unto us.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Our necks are under persecution: we labour, and have no rest.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers have sinned, and are not; and we have borne their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants have ruled over us: there is none that does deliver us out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
We got our bread with the peril of our lives because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin was black like an oven because of the terrible famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
They ravished the women in Zion, and the maids in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Princes are hanged up by their hand: the faces of elders were not honoured.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
They took the young men to grind, and the children fell under the wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders have ceased from the gate, the young men from their music.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart is ceased; our dance is turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Because of the mountain of Zion, which is desolate, the foxes walk upon it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
You, O LORD, remain for ever; your throne from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Wherefore do you forget us for ever, and forsake us so long time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Turn you us unto you, O LORD, and we shall be turned; renew our days as of old.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
But you have utterly rejected us; you are very angry against us.
