Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O Lord, what is come upon us: consider and behold our reproach.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is turned to aliens: our houses to strangers.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We are become orphans without a father: our mothers are as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We have drunk our water for money: we have bought our wood.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
We were dragged by the necks, we were weary and no rest was given us.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given our hand to Egypt, and to the Assyrians, that we might be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers have sinned, and are not: and we have borne their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants have ruled over us: there was none to redeem us out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
We fetched our bread at the peril of our lives, because of the sword in the desert.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin was burnt as an oven, by reason of the violence of the famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
They oppressed the women in Sion, and the virgins in the cities of Juda.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
The princes were hanged up by their hand: they did not respect the persons of the ancient.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
They abused the young men indecently: and the children fell under the wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The ancients have ceased from the gates: the young men from the choir of the singers.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart is ceased, our dancing is turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown is fallen from our head woe to us, because we have sinned.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Therefore is our heart sorrowful, therefore are our eyes become dim,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
For mount Sion, because it is destroyed, foxes have walked upon it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
But thou, O Lord, shalt remain for ever, thy throne from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Why wilt thou forget us for ever? why wilt thou forsake us for a long time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Convert us, O Lord, to thee, and we shall be converted: renew our days, as from the beginning.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
But thou hast utterly rejected us, thou art exceedingly angry against us.
