Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Remember, O Jehovah, what has come upon us. Behold, and see our reproach.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
We are orphans and fatherless. Our mothers are as widows.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
We have drunken our water for money. Our wood is sold to us.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Our pursuers are upon our necks. We are weary, and have no rest.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Our fathers sinned, and are not, and we have borne their iniquities.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Servants rule over us. There is none to deliver us out of their hand.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
We get our bread at the peril of our lives, because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Our skin is black like an oven, because of the burning heat of famine.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
They ravished the women in Zion, the virgins in the cities of Judah.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Rulers were hanged up by their hand. The faces of elders were not honored.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
The young men bore the mill, and the sons stumbled under the wood.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
The elders have ceased from the gate, the young men from their music.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
The joy of our heart is ceased, our dance is turned into mourning.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us! For we have sinned.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
For this our heart is faint. For these things our eyes are dim,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
for the mountain of Zion, which is desolate. The foxes walk upon it.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Thou, O Jehovah, abide forever. Thy throne is from generation to generation.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Why do thou forget us forever, and forsake us so long time?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Turn thou us back to thee, O Jehovah, and we shall be turned back. Renew our days as of old.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
But thou have utterly rejected us. Thou are very angry against us.
