Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Yaye Jehova Nyasaye, parie gima osetimorenwa; rangwa mondo ineye wichkuot ma wan-go.
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Girkeni mawa osemi jopinje mamoko, to miechwa to osekaw gi ji ma welo.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Wasedongʼ kiye, to minewa chalo mon ma chwogi otho.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Nyaka wangʼiew pi mawamodho; yiendwa ma wachwako nyaka wachul nengo eka wayudgi.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Jogo malawowa nikodwa machiegni; waol kendo waonge yweyo.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Ne wachiwore ni Misri kod Asuria mondo wayud chiemo moromo.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Kwerewa notimo richo, to koro gionge, to wan ema ikumowa kargi.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Wasumbini ema tinde otelonwa, kendo onge ngʼama resowa e lwetgi.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Wayudo chiembwa e yo matek manyalo hinyo ngimawa nikech lweny manie thim.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Dendwa owre mana ka mach nikech tuo ma kech kelonwa.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Mon osemak githuon e Sayun, to nyiri e miech Juda.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Jodong gwengʼ oselier gi lwetegi e yien, to jomadongo ok osemi luor.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Jomatindo tiyo matek kuonde mag rego, to yawuowi chandore ka gitingʼo yien mapek.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Jodongo onge e dhoranga dala maduongʼ; kendo jomatindo oseweyo wero wendegi.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Mor oserumo e chunywa; miendwa oselokore ywak.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Osimbo mar duongʼ oselwar oa e wiwa. Yaye, masira omakowa, nikech wasetimo richo.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Nikech gik ma osetimorenwagi, chunywa ool kendo wengewa osejony,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
nimar got Sayun, osejwangʼ modongʼ gunda ma ondiegi ema kwayoe.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Yaye Jehova Nyasaye, lochni osiko manyaka chiengʼ kendo ochwere e tiengʼ ka tiengʼ.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Ere gima omiyo wiyi wil kodwa kinde duto? Ere gima omiyo ijwangʼowa kuom kinde malach kamano?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Yaye Jehova Nyasaye, dwogwa iri; kendo ndalowa obed manyien kaka ne wan chon.
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Ka ok itimonwa kamano, to nyiso ni isedagiwa kendo in gi mirima kodwa ma ok nyal pim.
