Klagesangene 5
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Pakai ka chunguva thilsoh ho hi hingeldoh temin, ven ichan geija vetset ka chan’u hitam?
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Ka goulo diu chengse hi namchom miho achang tauvin, Ka in ka lou jouseu la gamchom miho’a ahitai.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Keiho hi nunei lou panei lou kahi tauvin, kanuteu jong meithai ahi gam tauve.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Ka dondiu twi jeng jong kakichoh thu diuvin aumdoh tan, Ti ding thing jeng jong kakichoh thudiu ahitai.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Eihin nungdelteuvin eihin phah pai dingu ahitan, Keiho ka haisam tauvin, ahinlah kingahna ding mun ka neipouve.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Neh leh chah ning lhinga kanei jouseu, Ka kihinso jou nadiuvin Egypt leh Asssyria khutna ka kipelut tauvin ahi.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Kapu kapateu ana chonseuvin ahinlah amaho athi gamtauve, Hijeh chun amaho chan ding thoh gimna leh engbolna hi keiho chunga achu tan ahi.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Ka sohteu chu tun keiho Pakaiyin apang gamtauvin, ahinlah koima eihuhdoh diu aum pon ahi.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Gamsun’a pum hatin vai ahop jeh'in thiding kicha pum pumin anneh kakiholun ahi.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Kel khoh jeh'in ka vousou tapkonga changlhah kikang bangin avom gam tai.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Kagal miteuvin Jerusalema numei ho Judah khosunga nungah khang dong ho kichep nan anei gamtauve.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Ka lengteu jong akhutpiuvin akhaisangun, Ka lamkaiteu jong noise tahin ei bolpeh tauvin ahi.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Gollhang ho chu sumhei goi dingin akaimangun, chuleh pasal chapang ho chu tiding thing aputsahnauva a lonlele jeng tauvin ahi.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Lamkai ho khopi kelkot ngahin apang tapouve. Khangthahten lam leh la sah abol tapouvin ahi.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Kana lam nao chu lung khamna asohdoh tan, Ka lungsunguva kipana abeitai.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Ka luchang uva konin ka lallukhuhu alhamang gam tai. Ka chonset jeh'un ka chung uva sapsetna achu tai.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Hijeh hin kalungu alhalhop tan chuleh kamit uvah mitlhi adimtan ahi.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Ajehchu Jerusalem hi akeosehin aki jam tan, Sialten lhat nan anei tauve.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Ahinlah Pakai nangma abang na hi jing jeng e, nalal touna chu akhang khangin aum jing e.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Ipi dinga nei suhmil jing nahlaiyu ham? Ipi dinga donlou dai louva neikoi nahlaiyu ham?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
O Pakai neikiledohsah kitnun lang nangma komma nei puilut kittauvin! Ka kipanao masa chu neipe kittaovin!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Ahilou leh neipui doh mong mong diu hitam? Ole Ka chunguva nalung hangjing nalai ham?
