< Klagesangene 5 >

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Hina Gode! Ninima gugunufinisisu hou doaga: i, amo dawa: ma! Ninia gogosiasu amo ba: ma!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Degabo misi dunu da ninia liligi huluane gagusa. Ga fi dunu ilia da ninia diasu huluane ganodini esalebe ba: sa.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Ninia ada huluane da ha lai dunu ilia medole legei dagoi. Amola wali, ninia amelali da didalo esafula.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Ninia da hano manusa: , bidiga fawane laha. Ninia lalu habei amola da bidiga fawane laha.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Ninia ha lai da ilia dougi amola ga: mele sesebe amo defele nini sesesa. Nini da hele bagade naba, be helefimu hamedei ba: sa.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Ninia da mae bogogia: ma: ne, Idibidi soge amola Asilia soge amoga ha: i manu edegemusa: asi.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Ninia aowalali ilia da wadela: le hamoi. Be ilia da bogoi dagoi, amola wali ninia da ilia wadela: i hou hamoiba: le, amo dabe se nabala.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Ninia da udigili hawa: hamonana, amola ninima ouligisu dunu da udigili hawa: hamosu dunu agoai. Be ili da gasa bagadeba: le, ninia dunu afaega nini gaga: mu da hamedei.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Fane legesu dunu ilia da udigili sogega lafia: la. Ninia da ha: i manu hogola ahoasea, ilia da nini fane legesa: besa: le, ninia da beda: sa.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Ninia da ha: ga asugi agoai ba: sa. Ninia da: i da gele nenowai defele ba: sa.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Ninima ha lai da ninia uda huluane Saione Goumia gagulaligili, adole lasu. Amola Yuda moilai huluane ganodini, ilia da ninia uda mano amo gagulaligili, sesele adole lasu.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Ilia da ninia ouligisu dunu ili gagulaligili, galogoaga hegoanesili, medole lelegei. Ilia da ninia asigilai dunu ilima nodoma: ne hame hamosa.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Ninima ha lai dunu da ninia ayeligi dunuma sesebeba: le, ilia da udigili hawa: hamosu dunu agoane gala: ine gesesa. Goi ilia da lalu habei dioi bagade gisawane ahoabeba: le, sasaya: gina ahoa.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Asigilai dunu ilia da moilai bai bagade logo holei amogai fisu yolele, amola ayeligi amola a: fini da gesami hea: sa dusu liligi dusu amo yolesisi.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Ninia hahawane hou da fisi dagoi. Ninia da gafosu yolesili, da: i diosu fawane ba: sa.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Ninia da musa: ninia liligi gagui amola ninia hou amoma hidale nodosu. Be wali amo huluane da wadela: lesi dagoi. Ninia da wadela: le hamoiba: le, hobeamu gogolele, gugunufinisisu fawane ba: mu.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Ninia da dogoga se nabala, amola ninia si hanoga ba: mu gogolei ba: sa.
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Bai Saione Goumi da hahaninisili amola mebui diala. Amola sigua wa: me da Saione mebu ganodini hohogola lafia: la.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Be Di, Hina Gode da eso huluane mae fisili ouligilalumu.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Hina Gode! Di da abuliba: le ode bagohame agoane nini yolesila: ? Di da nini gebewane bu dawa: loma: bela: ?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Hina Gode! Nini bu Dima misa: ne hiougima! Nini bu hiougima! Ninia siba hadigi hou ninima bu ima!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
O Di da dafawanedafa nini fisiagabela: ? Dia ougisu hou da dagosu hamela: ? Sia: ama dagoi

< Klagesangene 5 >