Klagesangene 4
1 Hvor gullet blir mørkt, det edleste gull forandret, de hellige stener strødd omkring ved alle gatehjørner!
Sui teh kamlaw hoeh toe. Kahawi e sui teh a kâthung toe. Kathounge talung teh lamtakinnaw koe kâkahei lah ao.
2 Sions barn, de dyrebare, like i verd med det fineste gull, hvor de er blitt aktet som lerkrukker, et verk av en pottemakers hender!
Aphu kaawm e suikatang patetlah kaawm e Zion canaw hah, hlaamkabonaw ni kut hoi a bo e talai hlaam patetlah a pouk awh.
3 Endog sjakaler rekker bryst, gir sine unger die; mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen.
Kahrawnguinaw ni patenghai a canaw hah sanu a pânei teh, a khetyawt. Hatei ka taminaw canunaw teh, kahrawng kaawm e kalauk tava patetlah kamatheng e lah ao awh.
4 Diebarnets tunge henger fast ved ganen av tørst; små barn ber om brød, det er ingen som deler ut til dem,
Sanu ka net e camo ni sanu a kahran dawkvah, a lai hah adangka dawk rapkâbet lah ao. Camonaw ni vaiyei a hei awh nakunghai, ka poe hane tami awm hoeh.
5 De som åt fine retter, ligger elendige på gatene; de som blev båret på skarlagen, favner møkkdynger.
Kahawi poung e rawca kacatnaw teh, lamnaw dawk ao awh. Hnipaling kâkhu lahoi ka roung e naw ni, eitaboung lah a tawm awh.
6 Så blev straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som blev lagt i grus i et øieblikk, uten at hender blev løftet imot det.
Kaie ka miphun tangla ni a khang e teh, kut hoi thapatho laipalah, vaitahoi raphoe e Sodom khopui e yonnae hlak hoe a len.
7 Hennes fyrster var renere enn sne, hvitere enn melk; de var rødere på legemet enn koraller; som safir var deres utseende.
Ahnie bawinaw teh, tadamtui hlak a thoung teh, sanutui hlak hai a pangaw. Ahnimae a tak teh, sapphire talung hlak a paling. Ahnimae a meihawinae teh, sapphire talung hoi a kâvan.
8 Mørkere enn sort er nu deres utseende, de blir ikke kjent på gatene; deres hud henger ved deres ben, den er blitt tørr som tre.
Atuteh ahnimae a meihawinae teh, hmaisaei hlak a tamang teh, lam dawk nout thai hoeh toe. A vuennaw hai a hru dawk rapkâbet teh thing patetlah a ke toe.
9 Lykkeligere var de som blev drept ved sverd, enn de som blev drept ved hunger, de som tærtes bort og gikk til grunne av mangel på brød.
Law dawk a pawhiknaw hai a pawk teh, a hrawnghrang lah ao teh, vonhlam hoi due e hlak tahloi hoi thei e hah ahawihnawn.
10 Ømhjertede kvinner kokte selv sine egne barn, de tjente dem til føde da mitt folks datter gikk under.
Pahrennae ka tawn e napuinaw e kutnaw nihai, amamae camonaw hah a thueng awh. Ka miphun canu tanglanaw ni a rawknae tueng nah, ahnimouh hanelah camonaw teh rawca lah a kangcoung.
11 Herren uttømte sin harme, han utøste sin brennende vrede og tendte en ild i Sion, og den fortærte dets grunnvoller.
BAWIPA ni mae a lungkhueknae a kuep sak toe. Puenghoi a lungkhueknae a rabawksin toe. Zion khopui hah hmai a sawi teh, hote kho teh adu totouh a kak sak.
12 Jordens konger og alle som bodde på jorderike, trodde ikke at nogen motstander og fiende skulde komme inn gjennem Jerusalems porter.
Tarannaw ni Jerusalem khopui thung a kâen thai nah doeh tie hah, talai van kaawm e siangpahrangnaw hoi talai van kho ka sak e pueng ni hai yuem awh hoeh toe.
13 For dets profeters synder, dets presters misgjerninger, de som utøste rettferdiges blod i byen, er det skjedd.
Khopui thung e tami kalannaw e thi a lawngnae teh profetnaw e yonnae hoi vaihmanaw kânginghoehnae kecu dawk doeh.
14 De vanket omkring på gatene som blinde, tilsølt med blod, så ingen kunde røre ved deres klær.
Ahnimouh teh lamnaw dawk mit ka ang hoeh e patetlah a cei awh teh, thi hoi kâkaawk dawkvah, lamnaw dawkvah ahnimae khohnanaw teh apinihai kâbet ngai hoeh.
15 Vik bort! Uren! ropte folk til dem - vik bort, vik bort, rør ikke ved oss! For de har flyktet og vanker omkring; det sies blandt folkene: De skal ikke bli her lenger!
Tami pueng ni ahnimouh teh cet awh, cet awh, kâbet awh hanh. Kathounghoehe nangmanaw ahlanae koe cet awh telah a hram awh. Ram thung bout awm awh hanh leih ati awh dawkvah, ahnimouh teh hmuen tangkuem a cei awh.
16 Herrens åsyn har spredt dem, han ser ikke mere til dem; prester akter de ikke, over de gamle forbarmer de sig ikke.
BAWIPA ni ahnimanaw teh kâkapeksak. Ahnimouh teh bout khen hoeh toe. Vaihmanaw e hmalah barilawa poe hoeh toe. Kacuenaw hai ngaikhainae awm laipalah ao awh.
17 Da det ennu stod, stirret våre matte øine forgjeves efter hjelp; på vårt vakttårn speidet vi efter et folk som ikke kunde frelse oss.
Maimouh teh bout na kabawm hane apimaw telah ngaihawi hoi ka mit hai amom toe. Maimouh ni ka rungngang thai hoeh e ram hah ayawmyin ring awh.
18 De lurte på våre skritt, så vi ikke kunde gå på våre gater; vår ende var kommet nær, vår tid var omme, ja, vår ende var kommet.
Ahnimouh ni maimouh ceinae lam dawk, khokhnuk a dawn teh na pâlei awh. Maimae a poutnae teh a hnai toe. Maimae a hninnaw teh abaw han toe. Mamouh teh sungnae tueng lah pha awh toe.
19 Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; på fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lurte de på oss.
Mamouh hnuk lahoi na kapâleinaw teh, kalvan e mataw hlak hai hoe karang e lah ao awh. Ahnimouh ni maimanaw hah mon lah na pâlei awh teh, kahrawngum vah na pawp awh.
20 Vår livsånde, Herrens salvede, blev fanget i deres graver, han om hvem vi sa: I hans skygge vil vi leve blandt folkene.
Maimae kâha lah kaawm e, BAWIPA ni satui a awi e tami ni, ahnimae rawknae tangkom dawk man e lah o awh toe. Maimouh teh ramnaw dawk e a lungui ahnie thungup rahim vah khosak han toe ati awh.
21 Fryd dig og gled dig bare, Edoms datter, du som bor i landet Us! Også til dig skal begeret komme; du skal bli drukken og klæ dig naken.
Uz ram dawk kaawm e Edom canu lunghawi hoi konawm haw. Manang teh nang koe a pha han doeh. Na parui vaiteh, caici lah na o han toe.
22 Din straff er til ende, Sions datter! Han vil ikke mere bortføre dig. Han vil hjemsøke dig for din misgjerning, Edoms datter, åpenbare dine synder.
Oe Zion canu nange yonnae teh, a pout toe. Nang teh bout na pâlei mahoeh. Oe Edom canu na sak e na yonnae dawk reknae na khang vaiteh, na yonnae a pâphue han.
