Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
(Alef) Men uning ghezep tayiqini yep jebir-zulum körgen ademdurmen.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Méni U heydiwetti, Nurgha emes, belki qarangghuluqqa mangdurdi;
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Berheq, U kün boyi qolini manga qayta-qayta hujum qildurdi;
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
(Bet) Etlirimni we térilirimni qaqshal qiliwetti, Söngeklirimni sunduruwetti.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
U manga muhasire qurdi, Öt süyi we japa bilen méni qapsiwaldi.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
U méni ölgili uzun bolghanlardek qapqarangghu jaylarda turushqa mejbur qildi.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
(Gimel) U méni chiqalmaydighan qilip chitlap qorshiwaldi; Zenjirimni éghir qildi.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Men warqirap nida qilsammu, U duayimni héch ishtimidi.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
U yollirimni jipsilashqan tash tam bilen tosuwaldi, Chighir yollirimni egri-toqay qiliwetti.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
(Dalet) U manga paylap yatqan éyiqtek, Pistirmida yatqan shirdektur.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Méni yollirimdin burap tétma-titma qildi; Méni tügeshtürdi.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
U oqyasini kérip, Méni oqining qarisi qildi.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
(Xé) Oqdénidiki oqlarni böreklirimge sanjitquzdi.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Men öz xelqimge reswa obyékti, Kün boyi ularning mesxire naxshisining nishani boldum.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
U manga zerdabni toyghuche yutquzup, Kekre süyini toyghuche ichküzdi.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
(Waw) U chishlirimni shéghil tashlar bilen chéqiwetti, Méni küllerde tügüldürdi;
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Jénim tinch-xatirjemliktin yiraqlashturuldi; Arambexshning néme ikenlikini untup kettim.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Men: «Dermanim qalmidi, Perwerdigardin ümidim qalmidi» — dédim.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
(Zain) Méning xar qilin’ghanlirimni, sergedan bolghanlirimni, Emen we öt süyini [yep-ichkinimni] ésingge keltürgeysen!
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Jénim bularni herdaim eslewatidu, Yerge kirip ketküdek bolmaqta.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Lékin shuni könglümge keltürüp esleymenki, Shuning bilen ümid qaytidin yanidu, —
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
(Xet) Mana, Perwerdigarning özgermes méhribanliqliri! Shunga biz tügeshmiduq; Chünki Uning rehimdilliqlirining ayighi yoqtur;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Ular her seherde yéngilinidu; Séning heqiqet-sadiqliqing tolimu moldur!
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Öz-özümge: «Perwerdigar méning nésiwemdur; Shunga men Uninggha ümid baghlaymen» — deymen.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
(Tet) Perwerdigar Özini kütkenlerge, Özini izdigen jan igisige méhribandur;
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Perwerdigarning nijatini kütüsh, Uni süküt ichide kütüsh yaxshidur.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Ademning yash waqtida boyunturuqni kötürüshi yaxshidur.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
(Yod) U yégane bolup süküt qilip oltursun; Chünki Reb buni uninggha yüklidi.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Yüzini topa-tupraqqa tegküzsun, — Éhtimal, ümid bolup qalar?
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Mengzini urghuchigha tutup bersun; Til-ahanetlerni toyghuche ishitsun!
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
(Kaf) Chünki Reb ebedil-ebed insandin waz kechmeydu;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Azar bergen bolsimu, Özgermes méhribanliqlirining molluqi bilen ichini aghritidu;
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Chünki U insan balilirini xar qilishni yaki azablashni xalighan emestur.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
(Lamed) Yer yüzidiki barliq esirlerni ayagh astida yanjishqa,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Hemmidin Aliy Bolghuchining aldida ademni öz heqqidin mehrum qilishqa,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Insan’gha öz dewasida uwal qilishqa, — Reb bularning hemmisige guwahchi emesmu?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
(Mem) Reb uni buyrumighan bolsa, Kim déginini emelge ashuralisun?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Külpetler bolsun, bext-saadet bolsun, hemmisi Hemmidin Aliy Bolghuchining aghzidin kelgen emesmu?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Emdi tirik bir insan néme dep aghrinidu, Adem balisi gunahlirining jazasidin néme dep waysaydu?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
(Nun) Yollirimizni tekshürüp sinap bileyli, Perwerdigarning yénigha yene qaytayli;
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Qollirimizni könglimiz bilen bille ershtiki Tengrige kötüreyli!
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Biz itaetsizlik qilip sendin yüz öriduq; Sen kechürüm qilmiding.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
(Sameq) Sen özüngni ghezep bilen qaplap, bizni qoghliding; Sen öltürdüng, héch rehim qilmiding.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Sen Özüngni bulut bilen qaplighansenki, Dua-tilawet uningdin héch ötelmes.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Sen bizni xelqler arisida dashqal we nijaset qilding.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
(Pé) Barliq düshmenlirimiz bizge qarap aghzini yoghan échip [mazaq qildi];
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Üstimizge chüshti alaqzadilik we ora-tuzaq, Weyranchiliq hem halaket.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Xelqimning qizi nabut bolghini üchün, Közümdin yashlar östeng bolup aqmaqta.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
(Ayin) Közüm yashlarni üzülmey töküwatidu, Ular héch toxtiyalmaydu,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Taki Perwerdigar asmanlardin töwen’ge nezer sélip [halimizgha] qarighuche.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Méning közüm Rohimgha azab yetküzmekte, Shehirimning barliq qizlirining Hali tüpeylidin.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
(Tsade) Manga sewebsiz düshmen bolghanlar, Méni qushtek hedep owlap keldi.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ular orida jénimni üzmekchi bolup, Üstümge tashni chöridi.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Sular béshimdin téship aqti; Men: «Üzüp tashlandim!» — dédim.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
(Kof) Hangning tüwliridin namingni chaqirip nida qildim, i Perwerdigar;
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Sen awazimni angliding; Qutuldurushqa nidayimgha quliqingni yupuruwalmighin!
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Sanga nida qilghan künide manga yéqin kelding, «Qorqma» — déding.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
(Resh) I reb, jénimning dewasini özüng soriding; Sen manga hemjemet bolup hayatimni qutquzdung.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
I Perwerdigar, manga bolghan uwalliqni kördüngsen; Men üchün höküm chiqarghaysen;
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Sen ularning manga qilghan barliq öchmenliklirini, Barliq qestlirini kördungsen.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
(Shiyn) I Perwerdigar, ularning ahanetlirini, Méni barliq qestligenlirini anglidingsen,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Manga qarshi turghanlarning shiwirlashlirini, Ularning kün boyi keynimdin kusur-kusur qilishqanlirini anglidingsen.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Olturghanlirida, turghanlirida ulargha qarighaysen! Men ularning [mesxire] naxshisi boldum.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
(Taw) Ularning qolliri qilghanliri boyiche, i Perwerdigar, béshigha jaza yandurghaysen;
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Ularning köngüllirini kaj qilghaysen! Bu séning ulargha chüshidighan leniting bolidu!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Ghezep bilen ularni qoghlighaysen, Ularni Perwerdigarning asmanliri astidin yoqatqaysen!
