< Klagesangene 3 >
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Yo soy un hombre que vio aflicción en la vara de su enojo.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Guióme, y me llevó en tinieblas, mas no en luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Ciertamente contra mí volvió, y revolvió su mano todo el día.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Hizo envejecer mi carne y mi piel: quebrantó mis huesos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Edificó contra mí, y cercó me de tóxico, y de trabajo.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Asentóme en oscuridades como los muertos para siempre.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Cercóme de seto, y no saldré: agravó mis grillos.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Aun cuando clamé, y di voces, cerró mi oración.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Cercó de seto mis caminos a piedra tajada: torció mis senderos.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Oso que asecha fue para mí, león en escondrijos.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Torció mis caminos, y despedazóme: tornóme asolado.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Su arco entesó, y púsome como blanco a la saeta.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Hizo entrar en mis riñones la saetas de su aljaba.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Fui escarnio a todo mi pueblo, canción de ellos todos los días.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Hartóme de amarguras, embriagóme de ajenjos.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Quebróme los dientes con cascajo, cubrióme de ceniza.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Y mi alma se alejó de la paz, olvidéme del bien.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Y dije: Pereció mi fortaleza, y mi esperanza de Jehová.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Acuérdate de mi aflicción, y de mi abatimiento, del ajenjo, y de la hiel.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Acordándose se acordará, porque mi alma es humillada en mí.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Esto reduciré a mi corazón; por tanto esperaré.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Misericordias de Jehová son, que no somos consumidos; porque sus misericordias nunca desfallecieron.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Nuevas cada mañana: grande es tu fe.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Mi parte es Jehová, dijo mi alma: por tanto a él esperaré.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bueno es Jehová a los que en él esperan, al alma que le buscare.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Bueno es esperar callando en la salud de Jehová.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Bueno es al varón, si llevare el yugo desde su mocedad.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Asentarse ha solo, y callará; porque llevó sobre sí.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Pondrá su boca en el polvo, si quizá habrá esperanza.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Dará la mejilla al que le hiriere: hartarse ha de afrenta.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Porque el Señor no desechará para siempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Antes si afligiere, también se compadecerá según la multitud de sus misericordias.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Porque no aflige, ni congoja de su corazón a los hijos de los hombres.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Para desmenuzar debajo de sus pies todos los encarcelados de la tierra;
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Para hacer apartar el derecho del hombre delante de la presencia del Altísimo;
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Para trastornar al hombre en su causa, el Señor no lo sabe.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
¿Quién será pues aquel que diga, que vino algo que el Señor no mandó?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
¿De la boca del Altísimo no saldrá malo ni bueno?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
¿Por qué pues tiene dolor el hombre viviente, el hombre en su pecado?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Escudriñemos nuestros caminos, y busquemos, y volvámonos a Jehová.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Levantemos nuestros corazones con las manos a Dios en los cielos.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nosotros habemos rebelado, y fuimos desleales: por tanto tú no perdonaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Tendiste la ira, y perseguístenos; mataste, no perdonaste.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Cubrístete de nube, porque no pasase la oración.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Raedura y abominación nos tornaste en medio de los pueblos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Todos nuestros enemigos abrieron sobre nosotros su boca.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Temor, y lazo fue a nosotros, asolamiento, y quebrantamiento.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Ríos de aguas echan mis ojos por el quebrantamiento de la hija de mi pueblo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mis ojos destilan, y no cesan; porque no hay relajación,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Hasta que Jehová mire, y vea desde los cielos.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mis ojos contristaron a mi alma por todas las hijas de mi ciudad.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Cazando me cazarón mis enemigos como a ave, sin porqué.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ataron mi vida en mazmorra, y pusieron piedra sobre mí.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Aguas vinieron de avenida sobre mi cabeza: yo dije: Muerto soy.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Invoqué tu nombre, o! Jehová, desde la cárcel profunda.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Oíste mi voz: no escondas tu oído a mi clamor, para que yo respire.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Acercástete el día que te invoqué: dijiste: No temas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Pleiteaste, Señor, la causa de mi alma, redimiste mi vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Tú has visto, o! Jehová, mi sin razón: pleitea mi causa.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Tú has visto, toda su venganza, todos sus pensamientos contra mí.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Tu has oído la afrenta de ellos, o! Jehová, todos sus pensamientos contra mí:
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Los dichos de los que se levantaron contra mí, y su pensamiento contra mí siempre.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Su sentarse, y su levantarse mira: yo soy su canción.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Págales paga, o! Jehová, según la obra de sus manos.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Dáles ansia de corazón, dáles tu maldición.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Persíguelos en furor, y quebrántalos de debajo de los cielos, o! Jehová.