< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Soy el hombre que ha experimentado el sufrimiento bajo la vara de la ira de Dios.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Me ha alejado, obligándome a caminar en las tinieblas en lugar de la luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
De hechome golpea una y otra vez todo el día.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Me ha desgastado; me ha hecho pedazos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Me ha asediado, rodeándome de amargura y miseria.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Me ha obligado a vivir en las tinieblas, como los muertos desde hace tiempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Ha levantado un muro a mi alrededor para que no pueda escapar; me ha atado con pesadas cadenas.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Aunque siga clamando por ayuda, se niega a escuchar mi oración.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ha puesto piedras en mi camino y me envía por senderos torcidos.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Es un oso que me acecha, un león escondido listo para atacar,
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Me arrastró de mi camino y me hizo pedazos, dejándome indefenso.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Cargó su arco con una flecha y me usó como blanco,
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Me disparó en los riñones con sus flechas.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Ahora todos se ríen de mí, cantando canciones que se burlan de mí todo el día.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Me ha llenado de amargura; me ha llenado de amargo ajenjo.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Me ha roto los dientes con arenilla; me ha pisoteado en el polvo.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Me ha arrancado la paz; he olvidado todo lo bueno de la vida.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Por eso digo: Mi expectativa de una larga vida ha desaparecido, junto con todo lo que esperaba del Señor.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
No olvides todo lo que he sufrido en mi agonía, tan amargo como el ajenjo y el veneno.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Ciertamente no lo he olvidado. Lo recuerdo demasiado bien, por eso me hundo en la depresión.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Pero aún tengo esperanza cuando pienso en esto:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Es por el amor fiel del Señor que nuestras vidas no están destruidas, pues con sus actos de misericordia nunca nos abandona.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Él los renueva cada mañana. ¡Qué maravillosamente fiel eres, Señor!
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
El Señor es todo lo que necesito, me digo a mí mismo: Pondré mi esperanza en él.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
El Señor es bueno con los que confían en él, con cualquiera que lo siga.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Es bueno esperar tranquilamente la salvación del Señor.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Es bueno que el ser humano aprenda a soportar con paciencia la disciplina mientras es joven.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Debe sentarse solos en silencio, porque es Dios quien lo ha disciplinado.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Debe inclinarse con el rostro hacia el suelo, porque aún puede haber esperanza.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Debe poner la mejilla a quien quiera abofetearlos; debe aceptar los insultos de los demás.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Porque el Señor no nos abandonará para siempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Aunque nos venga la tristeza, él nos muestra misericordia porque su amor fiel es muy grande.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Porque no quiere herir ni causarle dolor a ninguno.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Ya sea que alguien maltrate a todos los prisioneros de la tierra
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Ole niegue a alguien sus derechos mientras el Altísimo lo ve,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
O sea que alguien engañe a otro en su caso legal, estas son cosas el Señor noaprueba.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
¿Quién habló y llegó a existir? ¿No fue el Señor quien lo ordenó?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Cuando el Altísimo habla puede ser para un desastre o para una bendición.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
¿Por qué habría de quejarse un ser humano de las consecuencias de sus pecados?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Debemos mirarnos a nosotros mismos, examinar nuestros actos y volver al Señor.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
No nos limitemos a levantar la mano a Dios hacia el cielo, sino nuestra mente también, y digamos:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“Nosotros somos pecadores; nosotros somos rebeldes ¡y tú no nos has perdonado!”
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Te has envuelto en ira y nos has perseguido, matándonos sin piedad. Has destruido sin piedad.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Te has envuelto en una nube que ninguna oración puede penetrar.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Nos has convertido en residuos y desechos para las naciones de alrededor.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Todos nuestros enemigos abren la boca para criticarnos.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Estamos aterrorizados y atrapados, devastados y destruidos.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Las lágrimas brotan de mis ojos por la muerte de mi pueblo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mis ojos rebosan de lágrimas todo el tiempo. No se detendrán
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Hasta que el Señor mire desde el cielo y vea lo que pasa.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Lo que he visto me atormenta por lo que ha sucedido a todas las mujeres de mi ciudad.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Sin razón alguna mis enemigos me atraparon como a un pájaro.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Intentaron matarme arrojándome a un pozo y tirándome piedras.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
El agua me inundó hastala cabeza, y pensé que moriría.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Desde lo más profundo de la fosa te llamé, Señor.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Tú me oíste cuando oré: “Por favor, no ignores mi grito de auxilio”.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Viniste a mí cuando te llamé, y me dijiste: “¡No tengas miedo!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
¡Has tomado mi caso y me has defendido; has salvado mi vida!
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Señor, tú has visto las injusticias que se han cometido contra mí; ¡Defiéndeme, por favor!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Has observado lo vengativos que son y las veces que han conspirado contra mí.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Señor, tú has oído cómo me han insultado y lo que han tramado contra mí,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
¡Cómo mis enemigos hablan contra mí y se quejan de mí todo el tiempo!
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
¡Mira! Ya sea que estén sentados o de pie, siguen burlándose de mí en sus canciones.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
¡Págales como se merecen, Señor, por todo lo que han hecho!
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Dales algo para que sus mentes queden cubiertas! ¡Que tu maldición caiga sobre ellos!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Persíguelos en tu cólera, Señor, y deshazte de ellos de la tierra!

< Klagesangene 3 >