< Klagesangene 3 >
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Yo soy el hombre que ha experimentado la aflicción bajo la vara de la ira de (Dios).
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Me llevó y me hizo andar en tinieblas, y no en luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
No cesa de volver contra mí su mano todo el día.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Ha consumido mi carne y mi piel, ha roto mis huesos;
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
ha construido contra mí, me ha cercado de amargura y dolor.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Me colocó en lugar tenebroso, como los muertos de ya hace tiempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Me tiene rodeado por todos lados, y no puedo salir; me ha cargado de pesadas cadenas.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
GUIMEL. Aun cuando clamo y pido auxilio obstruye Él mi oración.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
GUIMEL. Cierra mi camino con piedras sillares, trastorna mis senderos.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Fue para mí como oso en acecho, como león en emboscada;
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
torció mis caminos y me destrozó, me convirtió en desolación;
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
tendió su arco, y me hizo blanco de sus saetas.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Clavó en mi hígado las hijas de su aljaba;
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
soy el escarnio de todo mi pueblo, su cantilena diaria.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Me hartó de angustias, me embriagó de ajenjo.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Me quebró los dientes con cascajo, me sumergió en cenizas.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Alejaste de mi alma la paz; no sé ya lo que es felicidad;
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
por eso dije: “Pereció mi gloria y mi esperanza en Yahvé.”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Acuérdate de mí aflicción y de mi inquietud, del ajenjo y de la amargura.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Mi alma se acuerda sin cesar y está abatida dentro de mí;
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
meditando en esto recobro esperanza.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
HET. Es por la misericordia de Yahvé que no hayamos perecido, porque nunca se acaban sus piedades.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
HET. Se renuevan cada mañana; grande es tu fidelidad.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
“Yahvé es mi porción, dice mi alma, por eso espero en Él.”
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bueno es Yahvé para quien en Él espera, para el que le busca.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Bueno es aguardar en silencio la salvación de Yahvé.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Bueno es para el hombre llevar el yugo desde su juventud.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Siéntese aparte en silencio, pues (Dios) se lo ha impuesto;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
ponga en el polvo su boca; quizá haya esperanza;
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
ofrezca la mejilla al que le hiere, hártese de oprobio.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Porque no para siempre desecha el Señor;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
después de afligir usa de misericordia según la multitud de sus piedades;
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
pues no de buena gana humilla El, ni aflige a los hijos de los hombres.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
¿Acaso el Señor no está viendo cómo son pisoteados todos los cautivos de la tierra?
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
¿Cómo se tuerce el derecho de un hombre ante la faz del Altísimo?
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
¿Cómo se hace injusticia a otro en su causa?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
¿Quién puede decir algo, y esto se realiza sin la orden de Yahvé?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
¿No proceden de la boca del Altísimo los males y los bienes?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
¿Por qué se queja el hombre viviente? (Quéjese) más bien de sus propios pecados.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
“Examinemos y escudriñemos nuestros caminos y convirtámonos a Yahvé.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Alcemos nuestro corazón, con nuestras manos, a Dios en el cielo.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Hemos pecado, y hemos sido rebeldes; Tú no has perdonado.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Te cubriste de tu ira y nos perseguiste, mataste sin piedad;
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
pusiste una nube delante de Ti para que no penetrase la oración;
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
nos convertiste en desecho y basura en medio de las naciones.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Abren contra nosotros su boca todos nuestros enemigos;
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
nos amenazan el terror y la fosa, la devastación y la ruina;
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mis ojos derraman ríos de agua por el quebranto de la hija de mi pueblo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Se deshacen mis ojos sin cesar en continuo llanto,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
hasta que Yahvé levante la vista y mire desde el cielo.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mis ojos me consumen el alma por todas las hijas de mi ciudad.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Como a ave me dieron caza los que me odian sin motivo,
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
me encerraron en la cisterna, pusieron sobre mí la losa,
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
las aguas subieron por encima de mi cabeza, y dije: “Perdido estoy.”
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Desde lo más profundo de la fosa invoqué tu nombre;
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Tú oíste mi voz. ¡No cierres tus oídos a mis suspiros, a mis clamores!
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Cuando te invoqué te acercaste y dijiste: “No temas.”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Tú, Señor, defendiste mi alma, salvaste mi vida,
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Tú ves, oh Yahvé, mi opresión; hazme justicia;
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
ves todos sus deseos de venganza, todas sus maquinaciones contra mí.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Tú, oh Yahvé, oíste todos sus insultos, todas sus tramas contra mí,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
las palabras de mis enemigos, y cuanto maquinan contra mí siempre.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Mira, cuando se sientan y cuando se levantan, soy yo el objeto de sus canciones.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Tú les darás, oh Yahvé, su merecido, conforme a la obra de sus manos.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Cegarás su corazón, los (cubrirás) con tu maldición;
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
los perseguirás con furor y los destruirás debajo del cielo, oh Yahvé.