Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Eu sou o homem que viu a aflição pela vara de seu furor.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Guiou-me e levou-me a trevas, e não à luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Com certeza se virou contra mim, revirou sua mão o dia todo.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Fez envelhecer minha carne e minha pele, quebrou meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Edificou contra mim, e cercou [-me] de fel e de trabalho.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Fez-me habitar em lugares escuros, como os que já morrera há muito tempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Cercou-me por todos lados, e não posso sair; tornou pesados os meus grilhões.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Até quando clamo e dou vozes, fechou [os ouvidos] à minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Cercou meus caminhos com pedras lavradas, retorceu as minhas veredas.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Foi para mim como um urso que espia, como um leão escondido.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Desviou meus caminhos, e fez-me em pedaços; deixou-me desolado.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Armou seu arco, e me pôs como alvo para a flecha.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Fez entrar em meus rins as flechas de sua aljava.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Servi de escárnio a todo o meu povo, de canção ridícula deles o dia todo.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Fartou-me de amarguras, embebedou-me de absinto.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Quebrou os meus dentes com cascalho, cobriu-me de cinzas.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
E afastou minha alma da paz, fez-me esquecer da boa vida.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Então eu disse: Pereceram minha força e minha esperança no SENHOR.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Lembra-te da minha aflição e do meu sofrimento, do absinto e do fel.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Minha alma se lembra e se abate em mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Disto me recordarei na minha mente, por isso terei esperança:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
É pelas bondades do SENHOR que não somos consumidos, porque suas misericórdias não têm fim.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Elas são novas a cada manhã; grande é a tua fidelidade.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
O SENHOR é minha porção, diz a minha alma; portanto nele esperarei.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bom é o SENHOR para os que nele esperam, para a alma que o busca.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
É bom esperar e tranquilo aguardar a salvação do SENHOR.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
É bom ao homem levar o jugo em sua juventude.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Sente-se só, e fique quieto; pois ele o pôs sobre si.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Ponha sua boca no pó; talvez haja esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Dê a face ao que o ferir; farte-se de insultos.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Pois o Senhor não rejeitará para sempre:
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Mesmo que cause aflição, ele também se compadecerá segundo a grandeza de suas misericórdias.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Pois não é sua vontade afligir nem entristecer os filhos dos homens.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Esmagar debaixo de seus pés a todos os prisioneiros da terra,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Perverter o direito do homem diante da presença do Altíssimo,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Prejudicar ao homem em sua causa: o Senhor não aprova ) [tais coisas].
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Quem é que pode fazer suceder [algo] que diz, se o Senhor não tiver mandado?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Por acaso da boca do Altíssimo não sai tanto a maldição como a bênção?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Por que o homem vivente se queixa da punição de seus próprios pecados?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Examinemos nossos caminhos, investiguemos, e nos voltemos ao SENHOR.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Levantemos nossos corações e as mãos a Deus nos céus,
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
[Dizendo: ] Nós transgredimos e fomos rebeldes; tu não perdoaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Cobriste-te de ira, e nos perseguiste; mataste sem teres compaixão.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Cobriste-te de nuvens, para que [nossa] oração não passasse.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Tu nos tornaste como escória e rejeito no meio dos povos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Todos os nossos inimigos abriram sua boca contra nós.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Medo e cova vieram sobre nós, devastação e destruição.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Rios de águas correm de meus olhos, por causa da destruição da filha de meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Meus olhos destilam, e não cessam; não haverá descanso,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Até que o SENHOR preste atenção, e veja desde os céus.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Meus olhos afligem minha alma, por causa de todas as filhas de minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Sem motivo meus inimigos me caçam como a um passarinho.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Tentaram tirar minha vida na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
As águas inundaram sobre minha cabeça; eu disse: É o meu fim.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Invoquei o teu nome, SENHOR, desde a cova profunda.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Ouviste minha voz: não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Tu te achegaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Defendeste, Senhor, as causas de minha alma; redimiste minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Viste, SENHOR, a maldade que me fizeram; julga minha causa.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Viste toda a vingança deles, todos os seus pensamentos contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Ouvido os seus insultos, ó SENHOR, todos os seus pensamentos contra mim;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
As coisas ditas pelos que se levantam contra mim, e seu planos contra mim o dia todo.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Olha para tudo quanto eles fazem; com canções zombam de mim.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Retribui-lhes, SENHOR, conforme a obra de suas mãos.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Dá-lhes angústia de coração, tua maldição a eles.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Persegue-os com ira, e destrua-os de debaixo dos céus do SENHOR.
