Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Eu sou aquele homem que viu a aflição pela vara do seu furor.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
A mim me guiou e levou às trevas e não à luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Deveras se tornou contra mim e virou a sua mão todo o dia.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Fez envelhecer a minha carne e a minha pele, quebrantou os meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Edificou contra mim, e me cercou de fel e trabalho.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Assentou-me em lugares tenebrosos, como os que estavam mortos há muito.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Cercou-me de sebe, e não posso sair: agravou os meus grilhões.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Ainda quando clamo e grito, ele exclui a minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Cercou de sebe os meus caminhos com pedras lavradas, divertiu as minhas veredas.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Fez-se-me como urso de emboscada, um leão em esconderijos.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Desviou os meus caminhos, e fêz-me em pedaços; deixou-me assolado.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Armou o seu arco, e me pôs como alvo à flecha.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Faz entrar nos meus rins as flechas da sua aljava.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Fui feito um objeto de escarneio a todo o meu povo, de canção sua todo o dia.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Fartou-me de amarguras, embriagou-me de absinto.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Quebrou com pedrinhas de areia os meus dentes; abaixou-me na cinza.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
E afastaste da paz a minha alma; esqueci-me do bem.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Então disse eu: Já pereceu a minha força, como também a minha esperança no Senhor.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Lembra-te da minha aflição e do meu pranto, do absinto e do fel.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Minha alma certamente disto se lembra, e se abate em mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Disto me recordarei no meu coração; por isso esperarei.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
As misericórdias do Senhor são a causa de não sermos consumidos; porque as suas misericórdias não tem fim.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Novas são cada manhã; grande é a tua fidelidade.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
A minha porção é o Senhor, diz a minha alma; portanto esperarei nele.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Bom é o Senhor para os que se atêm a ele, para a alma que o busca.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Bom é esperar, e aguardar em silêncio a salvação do Senhor.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Bom é para o homem levar o jugo na sua mocidade.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Assentar-se-á solitário, e ficará em silêncio; porquanto Deus o pôs sobre ele.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Ponha a sua boca no pó, dizendo: Porventura haverá esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Dê a sua face ao que o fere; farte-se de afronta.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Porque o Senhor não rejeitará para sempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Antes, se entristeceu a alguém, compadecer-se-á dele, segundo a grandeza das suas misericórdias.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Porque não aflige nem entristece aos filhos dos homens do seu coração.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Para atropelar debaixo dos seus pés a todos os presos da terra.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Para perverter o direito do homem perante a face do altíssimo.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Para subverter ao homem no seu pleito; porventura não o veria o Senhor?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Quem é aquele que diz, e assim acontece, quando o Senhor o não mande?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Porventura da boca do altíssimo não sai o mal e o bem?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
De que se queixa logo o homem vivente? queixe-se cada um dos seus pecados.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Esquadrinhemos os nossos caminhos, e investiguemo-los, e voltemos para o Senhor.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Levantemos os nossos corações com as mãos a Deus nos céus, dizendo:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nós prevaricamos, e fomos rebeldes; por isso tu não perdoaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Cobriste-nos da tua ira, e nos perseguiste; mataste, não perdoaste.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Cobriste-te de nuvens, para que não passe a nossa oração.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Por cisco e rejeitamento nos puseste no meio dos povos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Todos os nossos inimigos abriram contra nós a sua boca.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Temor e cova vieram sobre nós, assolação e quebrantamento.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Correntes de águas derramou o meu olho pelo quebrantamento da filha do meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
O meu olho manou, e não cessa, porquanto não há descanço,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Até que atente e veja o Senhor desde os céus.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
O meu olho move a minha alma, por causa de todas as filhas da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Como ave me caçaram os que são meus inimigos sem causa.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Arrancaram a minha vida na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Derramaram-se as águas sobre a minha cabeça; eu disse: Estou cortado.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Invoquei o teu nome, Senhor, desde a mais profunda cova.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Ouviste a minha voz; não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Tu te chegaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Pleiteaste, Senhor, os pleitos da minha alma, remiste a minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Viste, Senhor, a injustiça que me fizeram; julga a minha causa.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Viste toda a sua vingança, todos os seus pensamentos contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Ouviste o seu opróbrio, Senhor, todos os seus pensamentos contra mim,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Os ditos dos que se levantam contra mim e as suas imaginações contra mim todo o dia.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Observa-os a eles ao assentarem-se e ao levantarem-se; eu sou a sua canção.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Rende-lhes recompensa, Senhor, conforme a obra das suas mãos.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Dá-lhes ancia de coração, maldição tua sobre eles.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Na tua ira persegue-os, e desfa-los de debaixo dos céus do Senhor.
