Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
ALEPH. Ego vir videns paupertatem meam in virga indignationis eius.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
ALEPH. Me minavit, et adduxit in tenebras, et non in lucem.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
ALEPH. Tantum in me vertit, et convertit manum suam tota die.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
BETH. Vetustam fecit pellem meam, et carnem meam, contrivit ossa mea.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
BETH. Aedificavit in gyro meo, et circumdedit me felle, et labore.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
BETH. In tenebrosis collocavit me, quasi mortuos sempiternos.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
GHIMEL. Circumaedificavit adversum me, ut non egrediar: aggravavit compedem meum.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
GHIMEL. Sed et cum clamavero, et rogavero, exclusit orationem meam.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
GHIMEL. Conclusit vias meas lapidibus quadris, semitas meas subvertit.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
DALETH. Ursus insidians factus est mihi: leo in absconditis.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
DALETH. Semitas meas subvertit, et confregit me: posuit me desolatam.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
DALETH. Tetendit arcum suum, et posuit me quasi signum ad sagittam.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
HE. Misit in renibus meis filias pharetrae suae.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
HE. Factus sum in derisum omni populo meo, canticum eorum tota die.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
HE. Replevit me amaritudinibus, inebriavit me absynthio.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
VAU. Et fregit ad numerum dentes meos, cibavit me cinere.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
VAU. Et repulsa est a pace anima mea, oblitus sum bonorum.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
VAU. Et dixi: Periit finis meus, et spes mea a Domino.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
ZAIN. Recordare paupertatis, et transgressionis meae, absinthii, et fellis.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
ZAIN. Memoria memor ero, et tabescet in me anima mea.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
ZAIN. Haec recolens in corde meo, ideo sperabo.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
HETH. Misericordiae Domini quia non sumus consumpti: quia non defecerunt miserationes eius.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
HETH. Novi diluculo, multa est fides tua.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
HETH. Pars mea Dominus, dixit anima mea: propterea expectabo eum.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
TETH. Bonus est Dominus sperantibus in eum, animae quaerenti illum.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
TETH. Bonum est praestolari cum silentio salutare Dei.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
TETH. Bonum est viro, cum portaverit iugum ab adolescentia sua.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
IOD. Sedebit solitarius, et tacebit: quia levavit se super se.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
IOD. Ponet in pulvere os suum, si forte sit spes.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
IOD. Dabit percutienti se maxillam, saturabitur opprobriis.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
CAPH. Quia non repellet in sempiternum Dominus.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
CAPH. Quia si abiecit, miserebitur secundum multitudinem misericordiarum suarum.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
CAPH. Non enim humiliavit ex corde suo, et abiecit filios hominum,
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
LAMED. Ut conteret sub pedibus suis omnes vinctos terrae,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
LAMED. Ut declinaret iudicium viri in conspectu vultus Altissimi.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
LAMED. Ut perverteret hominem in iudicio suo, Dominus ignoravit.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
MEM. Quis est iste, qui dixit ut fieret, Domino non iubente?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
MEM. Ex ore Altissimi non egredientur nec mala nec bona?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
MEM. Quid murmuravit homo vivens, vir pro peccatis suis?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
NUN. Scrutemur vias nostras, et quaeramus, et revertamur ad Dominum.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
NUN. Levemus corda nostra cum manibus ad Dominum in caelos.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
NUN. Nos inique egimus, et ad iracundiam provocavimus: idcirco tu inexorabilis es.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
SAMECH. Operuisti in furore, et percussisti nos: occidisti, nec pepercisti.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
SAMECH. Opposuisti nubem tibi, ne transeat oratio.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
SAMECH. Eradicationem, et abiectionem posuisti me in medio populorum.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
PHE. Aperuerunt super nos os suum omnes inimici.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
PHE. Formido, et laqueus facta est nobis vaticinatio, et contritio.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
PHE. Divisiones aquarum deduxit oculus meus, in contritione filiae populi mei.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
AIN. Oculus meus afflictus est, nec tacuit, eo quod non esset requies,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
AIN. Donec respiceret et videret Dominus de caelis.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
AIN. Oculus meus depraedatus est animam meam in cunctis filiabus urbis meae.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
SADE. Venatione ceperunt me quasi avem inimici mei gratis.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
SADE. Lapsa est in lacum vita mea, et posuerunt lapidem super me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
SADE. Inundaverunt aquae super caput meum: dixi: Perii.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
COPH. Invocavi nomen tuum Domine de lacu novissimo.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
COPH. Vocem meam audisti: ne avertas aurem tuam a singultu meo, et clamoribus.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
COPH. Appropinquasti in die, quando invocavi te: dixisti: Ne timeas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
RES. Iudicasti Domine causam animae meae, redemptor vitae meae.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
RES. Vidisti Domine iniquitatem illorum adversum me: iudica iudicium meum.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
RES. Vidisti omnem furorem, universas cogitationes eorum adversum me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
SIN. Audisti opprobrium eorum Domine, omnes cogitationes eorum adversum me:
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
SIN. Labia insurgentium mihi; et meditationes eorum adversum me tota die.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
SIN. Sessionem eorum, et resurrectionem eorum vide, ego sum psalmus eorum.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
THAU. Redes eis vicem Domine iuxta opera manuum suarum.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
THAU. Dabis eis scutum cordis laborem tuum.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
THAU. Persequeris in furore, et conteres eos sub caelis Domine.
