Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
여호와의 노하신 매로 인하여 고난 당한 자는 내로다
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
나를 이끌어 흑암에 행하고 광명에 행치 않게 하셨으며
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
종일토록 손을 돌이켜 자주 자주 나를 치시도다
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
나의 살과 가죽을 쇠하게 하시며 나의 뼈를 꺾으셨고
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
담즙과 수고를 쌓아 나를 에우셨으며
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
나로 흑암에 거하게 하시기를 죽은지 오랜 자 같게 하셨도다
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
나를 둘러 싸서 나가지 못하게 하시고 나의 사슬을 무겁게 하셨으며
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
내가 부르짖어 도움을 구하나 내 기도를 물리치시며
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
다듬은 돌을 쌓아 내 길을 막으사 내 첩경을 굽게 하셨도다
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
저는 내게 대하여 엎드리어 기다리는 곰과 은밀한 곳의 사자 같으사
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
나의 길로 치우치게 하시며 내 몸을 찢으시며 나로 적막하게 하셨도다
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
활을 당기고 나로 과녁을 삼으심이여
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
전동의 살로 내 허리를 맞추셨도다
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
나는 내 모든 백성에게 조롱거리 곧 종일토록 그들의 노랫거리가 되었도다
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
나를 쓴 것으로 배불리시고 쑥으로 취하게 하셨으며
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
조약돌로 내 이를 꺾으시고 재로 나를 덮으셨도다
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
주께서 내 심령으로 평강을 멀리 떠나게 하시니 내가 복을 잊어버렸음이여
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
스스로 이르기를 나의 힘과 여호와께 대한 내 소망이 끊어졌다 하였도다
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
내 고초와 재난 곧 쑥과 담즙을 기억하소서!
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
내 심령이 그것을 기억하고 낙심이 되오나
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
중심에 회상한즉 오히려 소망이 있사옴은
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
여호와의 자비와 긍휼이 무궁하시므로 우리가 진멸되지 아니함이니이다
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
이것이 아침마다 새로우니 주의 성실이 크도소이다
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
내 심령에 이르기를 여호와는 나의 기업이시니 그러므로 내가 저를 바라리라 하도다
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
무릇 기다리는 자에게나 구하는 영혼에게 여호와께서 선을 베푸시는 도다
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
사람이 여호와의 구원을 바라고 잠잠히 기다림이 좋도다
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
사람이 젊었을 때에 멍에를 메는 것이 좋으니
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
혼자 앉아서 잠잠할 것은 주께서 그것을 메우셨음이라
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
입을 티끌에 댈지어다 혹시 소망이 있을지로다
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
때리는 자에게 뺨을 향하여 수욕으로 배불릴지어다
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
이는 주께서 영원토록 버리지 않으실 것임이며
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
저가 비록 근심케 하시나 그 풍부한 자비대로 긍휼히 여기실 것임이니라
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
주께서 인생으로 고생하며 근심하게 하심이 본심이 아니시로다
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
세상에 모든 갇힌 자를 발로 밟는 것과
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
지극히 높으신 자의 얼굴 앞에서 사람의 재판을 굽게 하는 것과
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
사람의 송사를 억울케 하는 것은 다 주의 기쁘게 보시는 것이 아니로다
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
주의 명령이 아니면 누가 능히 말하여 이루게 하라
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
화, 복이 지극히 높으신 자의 입으로 나오지 아니하느냐
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
살아 있는 사람은 자기 죄로 벌을 받나니 어찌 원망하랴
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
우리가 스스로 행위를 조사하고 여호와께로 돌아가자
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
마음과 손을 아울러 하늘에 계신 하나님께 들자
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
우리의 범죄함과 패역함을 주께서 사하지 아니하시고
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
진노로 스스로 가리우시고 우리를 군축하시며 살륙하사 긍휼을 베풀지 아니하셨나이다
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
주께서 구름으로 스스로 가리우사 기도로 상달치 못하게 하시고
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
우리를 열방 가운데서 진개와 폐물을 삼으셨으므로
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
우리의 모든 대적이 우리를 향하여 입을 크게 벌렸나이다
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
두려움과 함정과 잔해와 멸망이 우리에게 임하였도다
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
처녀 내 백성의 파멸을 인하여 내 눈에 눈물이 시내처럼 흐르도다
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
내 눈의 흐르는 눈물이 그치지 아니하고 쉬지 아니함이여
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
여호와께서 하늘에서 살피시고 돌아보시기를 기다리는도다
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
나의 성읍의 모든 여자를 인하여 내 눈이 내 심령을 상하게 하는도다
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
무고히 나의 대적이 된 자가 나를 새와 같이 심히 쫓도다
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
저희가 내 생명을 끊으려고 나를 구덩이에 넣고 그 위에 돌을 던짐이여
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
물이 내 머리에 넘치니 내가 스스로 이르기를 이제는 멸절되었다 하도다
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
여호와여, 내가 심히 깊은 구덩이에서 주의 이름을 불렀나이다
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
주께서 이미 나의 음성을 들으셨사오니 이제 나의 탄식과 부르짖음에 주의 귀를 가리우지 마옵소서
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
내가 주께 아뢴 날에 주께서 내게 가까이 하여 가라사대 두려워 말라 하셨나이다
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
주여, 주께서 내 심령의 원통을 펴셨고 내 생명을 속하셨나이다
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
여호와여, 나의 억울을 감찰하셨사오니 나를 위하여 신원하옵소서
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
저희가 내게 보수하며 나를 모해함을 주께서 다 감찰하셨나이다
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
여호와여, 저희가 나를 훼파하며 나를 모해하는것
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
곧 일어나 나를 치는 자의 입술에서 나오는 것과 종일 모해하는 것을 들으셨나이다
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
저희가 앉든지 서든지 나를 노래하는 것을 주여, 보옵소서
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
여호와여, 주께서 저의 손으로 행한 대로 보응하사
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
그 마음을 강퍅하게 하시고 저주를 더하시며
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
진노로 저희를 군축하사 여호와의 천하에서 멸하시리이다
