Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Io sono l'uomo che ha provato la miseria sotto la sferza della sua ira.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Egli mi ha guidato, mi ha fatto camminare nelle tenebre e non nella luce.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Solo contro di me egli ha volto e rivolto la sua mano tutto il giorno.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Egli ha consumato la mia carne e la mia pelle, ha rotto le mie ossa.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Ha costruito sopra di me, mi ha circondato di veleno e di affanno.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Mi ha fatto abitare in luoghi tenebrosi come i morti da lungo tempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Mi ha costruito un muro tutt'intorno, perché non potessi più uscire; ha reso pesanti le mie catene.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Anche se grido e invoco aiuto, egli soffoca la mia preghiera.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ha sbarrato le mie vie con blocchi di pietra, ha ostruito i miei sentieri.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Egli era per me un orso in agguato, un leone in luoghi nascosti.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Seminando di spine la mia via, mi ha lacerato, mi ha reso desolato.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Ha teso l'arco, mi ha posto come bersaglio alle sue saette.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Ha conficcato nei miei fianchi le frecce della sua faretra.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Son diventato lo scherno di tutti i popoli, la loro canzone d'ogni giorno.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Mi ha saziato con erbe amare, mi ha dissetato con assenzio.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Mi ha spezzato con la sabbia i denti, mi ha steso nella polvere.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Son rimasto lontano dalla pace, ho dimenticato il benessere.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
E dico: «E' sparita la mia gloria, la speranza che mi veniva dal Signore».
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Il ricordo della mia miseria e del mio vagare è come assenzio e veleno.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Ben se ne ricorda e si accascia dentro di me la mia anima.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Questo intendo richiamare alla mia mente, e per questo voglio riprendere speranza.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Le misericordie del Signore non sono finite, non è esaurita la sua compassione;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
esse son rinnovate ogni mattina, grande è la sua fedeltà.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
«Mia parte è il Signore - io esclamo - per questo in lui voglio sperare».
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Buono è il Signore con chi spera in lui, con l'anima che lo cerca.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
E' bene aspettare in silenzio la salvezza del Signore.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
E' bene per l'uomo portare il giogo fin dalla giovinezza.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Sieda costui solitario e resti in silenzio, poiché egli glielo ha imposto;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
cacci nella polvere la bocca, forse c'è ancora speranza;
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
porga a chi lo percuote la sua guancia, si sazi di umiliazioni.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Poiché il Signore non rigetta mai...
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Ma, se affligge, avrà anche pietà secondo la sua grande misericordia.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Poiché contro il suo desiderio egli umilia e affligge i figli dell'uomo.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Quando schiacciano sotto i loro piedi tutti i prigionieri del paese,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
quando falsano i diritti di un uomo in presenza dell'Altissimo,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
quando fan torto a un altro in una causa, forse non vede il Signore tutto ciò?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Chi mai ha parlato e la sua parola si è avverata, senza che il Signore lo avesse comandato?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Dalla bocca dell'Altissimo non procedono forse le sventure e il bene?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Perché si rammarica un essere vivente, un uomo, per i castighi dei suoi peccati?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
«Esaminiamo la nostra condotta e scrutiamola, ritorniamo al Signore.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Innalziamo i nostri cuori al di sopra delle mani, verso Dio nei cieli.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Abbiamo peccato e siamo stati ribelli; tu non ci hai perdonato.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Ti sei avvolto nell'ira e ci hai perseguitati, hai ucciso senza pietà.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Ti sei avvolto in una nube, così che la supplica non giungesse fino a te.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Ci hai ridotti a spazzatura e rifiuto in mezzo ai popoli.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Han spalancato la bocca contro di noi tutti i nostri nemici.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Terrore e trabocchetto sono la nostra sorte, desolazione e rovina».
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Rivoli di lacrime scorrono dai miei occhi, per la rovina della figlia del mio popolo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Il mio occhio piange senza sosta perché non ha pace
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
finché non guardi e non veda il Signore dal cielo.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Il mio occhio mi tormenta per tutte le figlie della mia città.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Mi han dato la caccia come a un passero coloro che mi son nemici senza ragione.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Mi han chiuso vivo nella fossa e han gettato pietre su di me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Son salite le acque fin sopra il mio capo; io dissi: «E' finita per me».
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Ho invocato il tuo nome, o Signore, dalla fossa profonda.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Tu hai udito la mia voce: «Non chiudere l'orecchio al mio sfogo».
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Tu eri vicino quando ti invocavo, hai detto: «Non temere!».
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Tu hai difeso, Signore, la mia causa, hai riscattato la mia vita.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Hai visto, o Signore, il torto che ho patito, difendi il mio diritto!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Hai visto tutte le loro vendette, tutte le loro trame contro di me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Hai udito, Signore, i loro insulti, tutte le loro trame contro di me,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
i discorsi dei miei oppositori e le loro ostilità contro di me tutto il giorno.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Osserva quando siedono e quando si alzano; io sono la loro beffarda canzone.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Rendi loro il contraccambio, o Signore, secondo l'opera delle loro mani.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Rendili duri di cuore, la tua maledizione su di loro!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Perseguitali nell'ira e distruggili sotto il cielo, Signore.
