Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Ni ne mutumin da ya ga azaba ta wurin bulalar fushin Ubangiji.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Ya kore ni, ya sa na yi tafiya a cikin duhu maimakon a cikin haske;
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
ba shakka, ya juya mini baya, yana gāba da ni sau da sau, dukan yini.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Ya sa fatar jikina da naman jikina sun tsufa ya kuma karya ƙasusuwana.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Ya yi mini kwanton ɓauna ya kuma kewaye ni da baƙin ciki da kuma wahala.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Ya sa na zauna a cikin duhu kamar waɗanda suka mutu da jimawa.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Ya kewaye ni yadda ba zan iya gudu ba; Ya daure ni da sarƙa mai nauyi.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Ko lokacin da nake kira don neman taimako, ba ya jin addu’ata.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ya tare hanyata da tubula na duwatsu; ya sa hanyata ta karkace.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Kamar beyar da take a laɓe tana jira, kamar zaki a ɓoye,
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
ya janye ni daga kan hanya ya ɓatar da ni ya bar ni ba taimako.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Ya ja kwarinsa ya sa in zama abin baratarsa.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Ya harbi zuciyata da kibiyoyin kwarinsa.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Na zama abin dariya ga mutanena duka; suna yi mini ba’a cikin waƙa dukan yini.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Ya cika ni da kayan ɗaci ya gundure ni da abinci mai ɗaci.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Ya kakkarya haƙorana da tsakuwa; ya tattake ni cikin ƙura.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
An hana ni salama; na manta da ko mene ne ake kira wadata.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Saboda haka na ce, “Darajata ta ƙare da kuma duk abin da nake begen samu daga wurin Ubangiji.”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Na tuna da azabata da kuma sintiri, da na yi ta yi da ɗacin rai.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Na tuna su sosai, sai kuma na ji ba daɗi a raina.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Duk da haka na tuna da wannan na kuma sa bege ga nan gaba.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Domin ƙaunar Ubangiji ba mu hallaka ba; gama jiyejiyanƙansa ba su ƙarewa.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Sababbi ne kowace safiya; amincinka kuwa mai girma ne.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Na ce wa kaina, “Ubangiji shi ne nawa; saboda haka zan jira shi.”
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Ubangiji mai alheri ne ga waɗanda suke da bege a cikinsa, ga kuma wanda yake neman shi;
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
yana da kyau ka jira shiru domin samun ceton Ubangiji.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Yana da kyau mutum yă sha wuya tun yana yaro.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Bari yă zauna shiru shi kaɗai, gama haka Ubangiji ya sa yă yi.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Bari yă ɓoye fuskarsa cikin ƙura kila akwai bege.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Bari yă ba da kumatunsa a mare shi, yă kuma bari a ci masa mutunci.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Gama Ubangiji ba ya yashe mutane har abada.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Ko da ya kawo ɓacin rai, zai nuna tausayi sosai, ƙaunarsa tana da yawa.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Gama ba haka kawai yake kawo wahala ko ɓacin rai ga’yan adam ba.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Bai yarda a tattake’yan kurkuku a ƙasa ba,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
ko kuma a danne wa mutum hakkinsa a gaban Maɗaukaki,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
ko kuma a danne wa mutum shari’ar gaskiya ashe Ubangiji ba zai ga irin waɗannan abubuwa ba?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Wane ne ya isa yă yi magana kuma ta cika in ba Ubangiji ne ya umarta ba?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Ba daga bakin Maɗaukaki ne bala’i da abubuwa masu kyau suke fitowa ba?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Don mene ne wani mai rai zai yi gunaguni sa’ad da aka ba shi horo domin zunubansa?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Bari mu auna tafiyarmu mu gwada ta, sai mu kuma koma ga Ubangiji.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Bari mu ɗaga zuciyarmu da hannuwanmu ga Allah na cikin sama, mu ce,
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“Mun yi zunubi mun yi tawaye ba ka kuwa gafarta ba.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
“Ka rufe kanka da fushi, ka fafare mu; ka karkashe mu ba tausayi.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Ka rufe kanka da gajimare don kada addu’armu ta kai wurinka.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Ka mai da mu tarkace da juji a cikin mutane.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
“Dukan maƙiyanmu suna ta yin mana magana marar daɗi.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Muna cika da tsoro, da lalatarwa da hallakarwa.”
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Hawaye na kwararowa daga idanuna domin an hallaka mutanena.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Idanuna za su ci gaba da kwararowa da hawaye, ba hutawa.
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Har sai in Ubangiji ya duba daga sama ya gani.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Abin da nake gani yana kawo mini baƙin ciki domin dukan matan birnina.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Maƙiyana suna farauta ta ba dalili kamar tsuntsu.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Sun yi ƙoƙari su kashe ni a cikin rami suka kuma jajjefe ni da duwatsu;
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
ruwaye suka rufe kaina, sai na yi tunani cewa na kusa mutuwa.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Na yi kira ga sunanka, ya Ubangiji, daga rami mai zurfi.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Ka ji roƙona, “Kada ka toshe kunnuwanka ka ƙi jin roƙona na neman taimako.”
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Ka zo kusa lokacin da na kira ka, kuma ka ce mini, “Kada ka ji tsoro.”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Ya Ubangiji, ka goyi bayana; ka fanshi raina.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Ya Ubangiji, ka ga inda aka yi mini ba daidai ba. Ka shari’anta, ka ba ni gaskiya!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Ka ga zurfin ramakonsu, da duk mugun shirin da suke yi mini.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Ya Ubangiji, ka ji zaginsu, da duka mugun shirin da suke yi mini
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Abin da maƙiyana suke yin raɗa a kai game da ni duk yini.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Dube su! A zaune ko a tsaye, suna yi mini ba’a cikin waƙoƙinsu.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Ka ba su abin da ya dace su samu, ya Ubangiji, domin abin da hannuwansu suka yi.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Ka sa yana ta rufe zuciyarsu, kuma bari la’anarka ta bi su.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Ka fafare su cikin fushi ka hallaka su daga cikin duniya ta Ubangiji.
