< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Mwen se moun ki te wè afliksyon akoz baton kòlè Li a.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Li te mennen mwen, e te fè m mache nan tenèb, pa nan limyè.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Anverite, li te vire men L kont mwen plizyè fwa, tout jounen an.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Li te fè chè m ak po m vin epwize sòti sou mwen, Li te kase zo m yo.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Li te jennen mwen e te antoure m ak ametim ak difikilte.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Nan kote ki fènwa, li te fè m abite, tankou sila ki fin mouri lontan yo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Li te antoure m anndan pou m pa ka sòti. Li te fè chenn mwen an byen lou.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Menm lè m kriye e rele sekou, Li fèmen lapriyè m deyò.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Li te bloke wout mwen yo ak wòch taye. Li te fè chemen mwen yo vin kwochi.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Li pou mwen tankou yon lous ki kouche ap tann, tankou yon lyon nan kote an kachèt.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Li te detounen tout chemen mwen yo e Li te chire mwen an mòso; Li te fè m vin dezole nèt.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Li te koube banza Li, e Li te chwazi m kon pwen final pou flèch Li.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Li te fè flèch nan fouwo L yo antre nan ren mwen.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Mwen te vin yon rizib pou tout pèp mwen an, chante giyonnen yo sonnen tout lajounen.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Li te plen mwen ak anmetim. Li te fè m sou ak dlo absent.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Li te kase dan m ak gravye. Li fè m kache nan pousyè.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Nanm mwen p ap jwenn lapè ankò. Bonè vin bliye pou mwen.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Konsa mwen di: “Fòs mwen fin peri, ansanm ak espwa m ki sòti nan SENYÈ a.”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Sonje soufrans mwen ak mizè mwen an; dlo absent ak anmetim ki nan kè m nan.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Anverite, nanm mwen sonje yo. Li vin koube anndan mwen.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Men sa mwen sonje nan tèt mwen; pou sa, mwen gen espwa.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Lamou dous SENYÈ a, anvèrite, p ap janm sispann, paske mizerikòd Li p ap janm manke.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Yo renouvle chak maten. Gran se fidelite Ou.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
“SENYÈ a se pòsyon mwen.” Se sa nanm mwen di m. Konsa, mwen mete espwa m nan Li.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
SENYÈ a montre dousè Li a sila ki tann Li yo, a moun ki chache Li a.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Se bon pou yon nonm gen espwa, e tann byen trankil pou sali SENYÈ a.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Se bon pou yon nonm pote jouk la nan jenès li.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Kite li chita apa pou kont li, e rete an silans, akoz Li te poze sa sou li.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Kite li mete bouch li nan pousyè, si se konsa, pou l ka gen espwa.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Kite li lonje machwè li, bay sila k ap frape l la. Kite li ranpli ak repwòch.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Paske se pa pou tout tan ke Senyè a ap rejte.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Paske malgre se gwo doulè ke Li fè rive; alò, Li va gen mizerikòd selon gran lanmou dous Li a.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Paske se pa ak kè kontan ke Li aflije, oswa pou atriste fis a lòm yo.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Pou kraze anba pye, tout prizonye nan mond la,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
pou retire jistis sou yon nonm nan prezans a Pi Wo a,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
pou fè yon nonm tò nan pwosè legal pa li, sou bagay sa yo, Senyè a p ap dakò.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Se kilès li ye ki pale, e sa vin rive, amwenske Senyè a te pase lòd la?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Èske sa ki bon ak sa ki mal pa soti nan bouch a Pi Wo a?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Poukisa yon nonm vivan dwe plenyen, yon nonmta plenyen lè l resevwa pinisyon pou pwòp peche l yo?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Annou egzamine e sonde wout nou yo pou nou retounen kote SENYÈ a.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Annou leve kè nou ak men nou vè Bondye nan syèl la;
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nou te peche e nou te fè rebèl; Ou pa t padone.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Ou te kouvri nou ak kòlè e te kouri dèyè nou. Ou te touye. Ou pa t gen pitye menm.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Ou te kouvri tèt Ou ak yon nwaj lakolè, pou okenn lapriyè pa ka pase ladann.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Ou fè nou kon poupou bèt ak fatra ki rejte nan mitan lòt nasyon yo.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Tout lènmi nou yo te ouvri bouch yo laj kont nou.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Sezisman ak pyèj tonbe sou nou, ravaj ak destriksyon.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Zye m koule nèt ak flèv dlo akoz destriksyon a fi a pèp mwen an.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Zye m koule san sès, san rete menm pou yon ti moman,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
jiskaske SENYÈ a gade anba soti nan wotè syèl la pou wè.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Zye m pote doulè rive nan nanm mwen, akoz tout fi nan vil mwen.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Lènmi m yo san koz te fè lachas dèyè m tankou zwazo. Se lènmi m san koz.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Yo te fè m rete an silans nan twou fòs la e te poze yon wòch sou mwen.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Dlo yo te koule depase tèt mwen. Mwen te di: “Mwen fin koupe retire nèt”!
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Mwen te rele non Ou, O SENYÈ, depi nan twou fòs pi ba a.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Ou te tande vwa m: pa kache zòrèy W de lapriyè mwen pou sekou, ak kriyè mwen an.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Ou te vin rapwoche lè m te rele Ou a. Ou te di: “Pa pè!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
O Senyè, Ou te plede ka pou nanm mwen an. Ou te rachte lavi mwen.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
O SENYÈ, Ou te wè jan m oprime. Jije ka m nan.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Ou te wè tout vanjans pa yo; tout manèv yo kont mwen.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Ou te tande repwòch yo, O SENYÈ, tout manèv yo kont mwen.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Lèv a sila k ap atake m yo ak konplo yo kont mwen tout lajounen.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Gade jan yo chita ak jan yo leve; se mwen ki sijè chan giyonnen yo a.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Ou va rekonpanse yo, O SENYÈ, selon zèv men yo.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Ou va bay yo yon kè ki di; madichon pa yo va sou yo.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Ou va kouri dèyè yo nan kòlè Ou e detwi yo soti anba syèl SENYÈ a!

< Klagesangene 3 >