< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Je suis un homme voyant ma misère sous la verge de son indignation.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Il m’a conduit et amené dans les ténèbres et non à la lumière.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
C’est seulement contre moi qu’il tourne et retourne sa main durant tout le jour.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Il a fait vieillir ma peau et ma chair, il a brisé mes os.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Il a bâti autour de moi, et il m’a environné de fiel et de peine.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Il m’a mis dans des lieux ténébreux comme les morts éternels.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Il a bâti autour de moi, afin que je ne sorte pas; il a appesanti mes fers aux pieds.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Mais lors même que je crierais et que je prierais, il a repoussé ma prière.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Il a fermé mes voies avec des pierres de taille, il a détruit mes sentiers.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Il est devenu pour moi un ours en embuscade, un lion dans des lieux cachés.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Il a détruit mes sentiers et il m’a brisé, il m’a mis dans la désolation.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Il a tendu son arc, il m’a fait comme le but de ses flèches.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Il a lancé dans mes reins les filles de son carquois.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Je suis devenu la raillerie de tout mon peuple, leur chanson durant tout le jour.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Il m’a rempli d’amertume, il m’a enivré d’absinthe.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Et il a brisé toutes mes dents, il m’a nourri de cendre.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Et mon âme a été éloignée de la paix, et j’ai oublié le bonheur.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Et j’ai dit: Elle a péri, ma fin, et ce que j’espérais du Seigneur.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Souvenez-vous de ma pauvreté, et de l’excès commis contre moi, de l’absinthe et du fiel.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
J’en conserverai toujours la mémoire, et mon âme séchera en moi de douleur.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Je repasserai ces choses dans mon cœur, c’est pourquoi j’espérerai.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
C’est grâce aux miséricordes du Seigneur que nous n’avons pas été consumés; c’est parce que ses bontés n’ont pas fait défaut.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Elles se renouvellent au point du jour; votre fidélité est grande.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Mon partage est le Seigneur, a dit mon âme; à cause de cela je l’attendrai.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Le Seigneur est bon à ceux qui espèrent en lui, à l’âme qui le recherche.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Il est bon d’attendre en silence le salut de Dieu.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Il est bon à l’homme de porter un joug dès sa jeunesse.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Il s’assiéra solitaire, et il se taira, parce qu’il a mis ce joug sur lui.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Il mettra sa bouche dans la poussière, pourvoir si par hasard il y a espérance.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Il tendra la joue à celui qui le frappera, il sera rassasié d’opprobres.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Parce que le Seigneur ne rejettera pas toujours;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Parce que s’il a rejeté, il aura aussi pitié selon la multitude de ses miséricordes.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Car il n’a pas humilié d’après son cœur, il n’a pas rejeté les fils des hommes,
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Afin de fouler sous ses pieds tous les captifs de la terre,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Afin de faire incliner le droit de l’homme devant la face du Très-Haut.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Perdre un homme dans son jugement, le Seigneur ne le sait pas.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Qui est celui qui a dit qu’une chose se fît, le Seigneur ne l’ayant pas commandé?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
De la bouche du Très-Haut, les maux et les biens ne sortiront-ils pas?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Pourquoi a murmuré l’homme vivant, l’homme, de la punition de ses péchés?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Scrutons nos voies, interrogeons-les, et retournons au Seigneur.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Elevons nos cœurs avec nos mains vers le Seigneur qui est dans les cieux.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nous, nous avons iniquement agi, et au courroux nous vous avons provoqué, c’est pour cela que vous êtes inexorable.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Vous vous êtes enveloppé dans votre fureur, et vous nous avez frappés; vous avez tué et vous n’avez pas épargné.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Vous avez mis une nuée devant vous, afin que la prière ne passe pas.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Comme une plante arrachée et rejetée, vous m’avez mis au milieu des peuples.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Tous nos ennemis ont ouvert la bouche contre nous.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
La prophétie nous est devenue effroi, lacs et ruine.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mon œil a fait couler des courants d’eaux sur la ruine de la fille de mon peuple.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mon œil s’est affligé, et ne s’est pas tu, de ce qu’il n’y avait point de repos,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Jusqu’à ce que le Seigneur regardât et vît des cieux.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mon œil a tourmenté mon âme à cause de toutes les filles de ma ville.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Ils m’ont pris à la chasse comme un oiseau, mes ennemis, sans sujet.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ma vie est tombée dans la fosse, et ils ont posé une pierre sur moi.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Des eaux se sont débordées sur ma tête; j’ai dit: Je suis perdu.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
J’ai invoqué votre nom, Seigneur, du lac le plus profond.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Vous avez entendu ma voix; ne détournez pas votre oreille de mes sanglots et de mes cris.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Vous vous êtes approché de moi un jour, quand je vous ai invoqué; vous avez dit: Ne crains pas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Vous avez jugé, Seigneur, la cause de mon âme, rédempteur de ma vie.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Vous avez vu. Seigneur, leur iniquité contre moi; jugez leur jugement.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Vous avez vu toute leur fureur, toutes leurs pensées contre moi.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Vous avez entendu leurs outrages, Seigneur, toutes leurs pensées contre moi;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Les lèvres de ceux qui s’élèvent contre moi, et leurs projets contre moi tout le jour.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Quand ils sont assis, et quand ils se lèvent, voyez, je suis l’objet de leurs chansons.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
THAU. Vous leur rendrez la pareille, Seigneur, selon les œuvres de leurs mains.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
THAU. Vous leur mettrez comme un bouclier sur le cœur, la peine dont vous les accablerez.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
THAU. Vous les poursuivrez dans votre fureur, et vous les briserez sous le ciel. Seigneur.

< Klagesangene 3 >