< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Je suis l’homme qui a connu la misère sous la verge de son courroux.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
C’Est moi qu’il a poussé et fait marcher dans des ténèbres que ne traverse aucune lueur.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Oui, contre moi il revient à la charge et tourne sa main tout le temps.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Il a consumé ma chair et ma peau, brisé mes os.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Il a bâti une clôture autour de moi et m’a enveloppé de venin et de tribulations.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Il m’a relégué dans des régions ténébreuses comme les morts, endormis pour toujours.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Il m’a entouré d’un mur que je ne puis franchir, chargé de lourdes chaînes.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
En vain je crie et appelle au secours, il ferme tout accès à ma prière.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Il barre mes routes avec des pierres de taille, il bouleverse mes sentiers.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Il est pour moi un ours aux aguets, un lion en embuscade.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Il a rendu impraticables mes voies et m’a déchiré; il a fait de moi une ruine.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Il a bandé son arc et m’a dressé comme une cible à ses traits.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Il fait pénétrer dans mes reins les enfants de son carquois.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Je suis devenu la risée de tous les peuples, un thème de leurs chansons incessantes.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Il m’a rassasié d’herbes amères, abreuvé d’absinthe.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Il a broyé mes dents avec du gravier, il m’a roulé dans la cendre.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Mon âme a dit adieu à la paix, j’ai perdu jusqu’au souvenir du bonheur,
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
et j’ai dit: "C’En est fait de mon avenir et de ce que je pouvais espérer de l’Eternel."
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Rappelle-toi ma misère et mon abandon: je ne connais que poison et absinthe.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
En évoquant ces souvenirs, mon âme s’affaisse en moi.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Mais voici la pensée qui s’éveille en moi, et c’est pourquoi j’espère.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
C’Est que les bontés de l’Eternel ne sont pas taries et que sa miséricorde n’est pas épuisée.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Elles se renouvellent chaque matin, infinie est ta bienveillance.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
"L’Eternel est mon lot, dit mon âme, aussi espéré-je en lui."
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
L’Eternel est bon pour ceux qui mettent leur confiance en lui, pour l’âme qui le recherche.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
C’Est une bonne chose d’attendre en silence le secours de l’Eternel;
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
une bonne chose aussi pour l’homme de porter le joug dès sa jeunesse;
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
de s’asseoir solitaire en se résignant silencieusement, lorsque Dieu le lui impose.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Qu’il incline sa bouche vers la poussière: peut-être est-il quelque espoir.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Qu’il présente la joue à celui qui le frappe et se rassasie d’humiliation
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
car le Seigneur ne délaisse pas à tout jamais;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
mais quand il a frappé, il exerce sa pitié selon l’étendue de sa bonté.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Car ce n’est pas de bon cœur qu’il moleste et afflige les fils de l’homme.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Lorsqu’on foule aux pieds tous les captifs du pays,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
lorsqu’on fait fléchir le droit d’un homme à la face du Très-Haut,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
lorsqu’on fait tort à un homme dans sa juste cause, le Seigneur ne peut l’approuver.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
A qui donc suffit-il d’ordonner pour qu’une chose soit, si le Seigneur n’en a décidé ainsi?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
N’Est-ce pas de la bouche de l’Eternel qu’émanent les maux et les biens?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Pourquoi donc se plaindrait l’homme sa vie durant, l’homme chargé de péchés?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Examinons nos voies, scrutons-les et retournons à l’Eternel!
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Elevons nos cœurs avec nos mains vers Dieu qui est au ciel!
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nous, nous avons failli et désobéi: toi, tu n’as point pardonné.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Tu t’es enveloppé de colère et tu nous as persécutés; tu as tué sans ménagement.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Tu t’es entouré de nuages, pour empêcher les prières de passer.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Tu as fait de nous une balayure, un objet de dégoût au milieu des nations.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Tous nos ennemis ont ouvert la bouche contre nous.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Notre partage, ce furent la terreur et le piège, la ruine et le désastre.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mes yeux se répandent en torrents de larmes à cause de la catastrophe de mon peuple.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mes yeux se fondent en eau sans s’arrêter, car il n’est point de répit au mal,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
jusqu’à ce que l’Eternel regarde et voie du haut du ciel.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Le spectacle qui s’offre à mes regards accable mon âme à cause de toutes les filles de ma ville.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Ils m’ont pourchassé comme un passereau, ceux qui me haïssent sans motif.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ils ont confiné ma vie dans la fosse et jeté des pierres sur moi.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Les eaux ont monté par-dessus ma tête, et j’ai dit: "Je suis perdu!"
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Mais j’ai invoqué ton nom des profondeurs de la fosse.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Tu as entendu mon appel: "Ne ferme pas ton oreille alors que je supplie pour ma délivrance."
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Tu es venu près de moi le jour où je t’ai invoqué, tu as dit: "Sois sans crainte!"
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Tu as pris en mains les causes qui me touchent, tu sauves ma vie.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Tu as vu, Eternel, le tort qu’on m’a fait: défends mon droit!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Tu as été témoin de leurs représailles, de tous leurs complots contre moi.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Tu as entendu, Eternel, 'leurs outrages, toutes leurs machinations contre moi.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Les lèvres de mes adversaires et leurs pensées sont dirigées contre ma personne.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Regarde leurs faits et gestes: je suis l’objet de leurs chants moqueurs.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Puisses-tu leur rendre la pareille, ô Eternel, les traiter selon l’oeuvre de leurs mains!
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Inflige-leur l’angoisse du cœur: ta malédiction vienne sur eux!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Poursuis-les de ton courroux et anéantis-les de dessous la voûte de tes cieux.

< Klagesangene 3 >