Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Aleph. I am a man seynge my pouert in the yerde of his indignacioun.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Aleph. He droof me, and brouyte in to derknessis, and not in to liyt.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Aleph. Oneli he turnede in to me, and turnede togidere his hond al dai.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Beth. He made eld my skyn, and my fleisch; he al to-brak my boonys.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Beth. He bildid in my cumpas, and he cumpasside me with galle and trauel.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Beth. He settide me in derk places, as euerlastynge deed men.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Gymel. He bildide aboute ayens me, that Y go not out; he aggregide my gyues.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Gymel. But and whanne Y crie and preye, he hath excludid my preier.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Gymel. He closide togidere my weies with square stoonus; he distriede my pathis.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Deleth. He is maad a bere settinge aspies to me, a lioun in hid places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Deleth. He distriede my pathis, and brak me; he settide me desolat.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Deleth. He bente his bowe, and settide me as a signe to an arowe.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He. He sente in my reynes the douytris of his arowe caas.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
He. Y am maad in to scorn to al the puple, the song of hem al dai.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He. He fillide me with bitternesses; he gretli fillide me with wermod.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Vau. He brak at noumbre my teeth; he fedde me with aische.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Vau. And my soule is putte awei; Y haue foryete goodis.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Vau. And Y seide, Myn ende perischide, and myn hope fro the Lord.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Zai. Haue thou mynde on my pouert and goyng ouer, and on wermod and galle.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Zai. Bi mynde Y schal be myndeful; and my soule schal faile in me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Zai. Y bithenkynge these thingis in myn herte, schal hope in God.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Heth. The mercies of the Lord ben manye, for we ben not wastid; for whi hise merciful doyngis failiden not.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Heth. Y knew in the morewtid; thi feith is miche.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Heth. My soule seide, The Lord is my part; therfor Y schal abide hym.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Teth. The Lord is good to hem that hopen in to hym, to a soule sekynge hym.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Teth. It is good to abide with stilnesse the helthe of God.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Teth. It is good to a man, whanne he hath bore the yok fro his yongthe.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Joth. He schal sitte aloone, and he schal be stille; for he reiside hym silf aboue hym silf.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Joth. He schal sette his mouth in dust, if perauenture hope is.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Joth. He schal yyue the cheke to a man that smytith hym; he schal be fillid with schenschipis.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Caph. For the Lord schal not putte awei with outen ende.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Caph. For if he castide awei, and he schal do merci bi the multitude of hise mercies.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Caph. For he makide not low of his herte; and castide not awei the sones of men. Lameth.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
That he schulde al to-foule vndur hise feet alle the boundun men of erthe. Lameth.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
That he schulde bowe doun the dom of man, in the siyt of the cheer of the hiyeste.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Lameth. That he schulde peruerte a man in his dom, the Lord knew not.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Men. Who is this that seide, that a thing schulde be don, whanne the Lord comaundide not?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Men. Nether goodis nether yuels schulen go out of the mouth of the hiyeste.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Men. What grutchide a man lyuynge, a man for hise synnes?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Nun. Serche we oure weies, and seke we, and turne we ayen to the Lord.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Nun. Reise we oure hertis with hondis, to the Lord in to heuenes.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Nun. We han do wickidli, and han terrid thee to wraththe; therfor thou art not able to be preied.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Sameth. Thou hilidist in stronge veniaunce, and smitidist vs; thou killidist, and sparidist not.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Sameth. Thou settidist a clowde to thee, that preier passe not.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Sameth. Thou settidist me, drawing vp bi the roote, and castynge out, in the myddis of puplis.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Ayn. Alle enemyes openyden her mouth on vs.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Ayn. Inward drede and snare is maad to vs, profesie and defoulyng.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Ayn. Myn iyen ledden doun departyngis of watris, for the defoulyng of the douyter of my puple.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Phe. Myn iye was turmentid, and was not stille; for no reste was.
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Phe. Vntil the Lord bihelde, and siy fro heuenes.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Phe. Myn iye robbide my soule in alle the douytris of my citee.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Sade. Myn enemyes token me with out cause, bi huntyng as a brid.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Sade. My lijf slood in to a lake; and thei puttiden a stoon on me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Sade. Watris flowiden ouer myn heed; Y seide, Y perischide.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Coph. Lord, Y clepide to help thi name, fro the laste lake.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Coph. Thou herdist my vois; turne thou not awei thin eere fro my sobbyng and cries.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Coph. Thou neiyidist to me in the dai, wherynne Y clepide thee to help; thou seidist, Drede thou not.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Res. Lord, ayenbiere of my lijf, thou demydist the cause of my soule.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Res. Lord, thou siest the wickidnesse of hem ayens me; deme thou my doom.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Res. Thou siest al the woodnesse, alle the thouytis of hem ayenus me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Syn. Lord, thou herdist the schenshipis of hem; alle the thouytis of hem ayens me.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Syn. The lippis of men risynge ayens me, and the thouytis of hem ayens me al dai.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Syn. Se thou the sittynge and risyng ayen of hem; Y am the salm of hem.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Thau. Lord, thou schalt yelde while to hem, bi the werkis of her hondis.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Tau. Thou schalt yyue to hem the scheeld of herte, thi trauel.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Tau. Lord, thou schalt pursue hem in thi strong veniaunce, and thou schalt defoule hem vndur heuenes.
