< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I [, the one who am writing this, ] am a man who has been afflicted/punished [MTY] by Yahweh because he was angry.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
[It was as though] he caused me to walk in a very dark place without any light [at all].
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
He has punished [IDM] me many times, all day, [every] day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
He has caused my skin and my flesh to become old. He has broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He has surrounded me [DOU] with bitterness and suffering.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
[It is as though] he has buried me in a dark place like [SIM] [the graves of] those who have been dead for a long time.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
[It is as though] [MET] he has built a wall around me, and fastened/tied me with heavy chains, and I cannot escape.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Although I call out and cry out for him to help me, he does not pay attention to my prayers.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
[It is as though] he has blocked my path with a [high] stone [wall] and has caused my path to become crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He has waited to attack me like [SIM] a bear or a lion hides and waits [to attack other animals].
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
[It is as though] he has dragged me off the path and (mauled me/torn me into pieces), and left me without help.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
[It is as though] [MET] he bent his bow and caused me to become the target [at which he shot] his arrows.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
[It is as though] he shot his arrows deep into my body.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
All my relatives laugh at me; all day, [every] day they sing songs that make fun of me.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He has filled me with (bitterness/great suffering), [like] [MET] someone who drinks a very bitter liquid suffers.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
[It is as though] he has caused me to chew gravel that broke my teeth, and he has trampled me in the dirt.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Things no longer go well for me; I no longer remember being prosperous.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
I [continued to] say [to myself], “I no longer expect to live much longer; I no longer confidently expect [to receive good things] from Yahweh!”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
When I think about my suffering and my wandering [away from home], [it is like drinking] a very bitter [DOU] liquid.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
I will never forget this time when I feel very depressed/discouraged [IDM].
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
However, I confidently expect [Yahweh to do good things for me again] when I think about this:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Yahweh never stops faithfully loving [us], and he never stops being kind to us.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
[He is the one whom we can] always trust/lean on. Every morning he is merciful [to us again].
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
[So] I say to myself, “Yahweh is all that I need; so I will confidently wait for him [to do good things for me].”
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Yahweh is good to [all] those who depend on him, to those who seek his [help].
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
[So] it is good for us to wait quietly for Yahweh to save/rescue [us].
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
And it is good for us to [patiently] endure [suffering] while we are young.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Those [who seek his help] should sit by themselves, silently, [knowing that] it is Yahweh who has allowed/caused them to suffer.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
They should lie in the dirt, with their faces on the ground, [because] they can still hope [that Yahweh will help them].
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
If someone strikes us on one cheek, we should turn the other cheek toward that person [in order that he may strike it, too], and accept/endure it when we are insulted.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Yahweh does not abandon [us his people] forever.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Sometimes he causes us to suffer, but sometimes he is kind [to us] because he continually and faithfully loves [us].
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
And he is not happy about causing human beings to suffer or to be sad.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
If people (mistreat all the prisoners/crush all the prisoners under their feet)
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
or if they rebel against God by refusing to give to people the things that it is right for them [to receive],
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
or if they cause judges to decide matters unjustly, (does Yahweh not see all those things?/Yahweh certainly sees all those things!) [RHQ]
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
No one can [RHQ] command something to happen [and then cause it to happen] if Yahweh has not already decided that it should happen.
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
God in heaven [MTY] is [RHQ] the one who causes disasters to happen, and he [also] causes good things to happen.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
[So] it is certainly not [RHQ] right for us, who are only humans, to complain when he punishes us for the sins that we have committed.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Instead, we should (examine/think carefully about) our behavior; we should turn back to Yahweh.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
We should pray [IDM] sincerely and lift up our arms toward God in heaven, [and say, ]
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“We have sinned and rebelled [against you], and you have not forgiven [us].
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
You have surrounded us with your anger and pursued us; you have slaughtered [us] without pitying us.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
You have hidden yourself in a cloud, with the result that you do not hear [us] when we pray.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
You have caused [the people of other] nations to consider us to be only garbage [DOU].
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have insulted us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
We are constantly afraid [DOU], [because] we have experienced disasters and ruin [DOU].”
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
I cry a lot because my people have been destroyed.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
My tears continually flow; they will not stop
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
until Yahweh looks down from heaven and sees [us].
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
I am very grieved because of [what has happened to] the women of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Those who are my enemies hunted for me like [SIM] [people hunt for] a bird [to kill it] [even though] there was no reason [for them to do that].
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They threw me into a pit to kill me, and they threw stones on top of me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
The water [in the pit] rose above my head, and I said [to myself], “I am about to die/drown!”
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
But from the bottom of the pit I cried out to you [MTY], “Yahweh, [help me]!”
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
I pleaded with you, “Do not refuse to heed [MTY] me while I cry out to you!”
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Then you answered me and said, “Do not be afraid!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Yahweh, you defended me; you did not allow me to die.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
[Now], Yahweh, you have seen the evil things that my enemies have done to me, [so] decide my case [and show that I am right]!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
You know the evil things that they have planned to do to me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Yahweh, you have heard them insult [me] and what they have planned to do to me.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Every day they whisper and mutter things about me, all day long.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Look at them! Whether they are standing or sitting they make fun of me with the songs that they sing.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Yahweh, cause them to suffer in return for their causing [me] to suffer!
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Curse them [IDM] [for] their being very stubborn [IDM].
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Because you are angry with them, pursue them and get rid of them, [until none of them remain] on the earth.

< Klagesangene 3 >