< Klagesangene 3 >
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man that hath seen affliction under the rod of His wrath;
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He hath led me and brought me into darkness, and not into light;
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Yea, against me doth he again and again turn his hand all the day long.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skin hath he made old; he hath broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He hath builded against me, and encompassed me with bitterness and woe.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He hath set me in dark places, as those that have long been dead.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He hath hedged me about, so that I cannot get out; he hath made my chain heavy;
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Yea, when I cry and call aloud, he shutteth out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He blocketh up my way with hewn stone; he maketh my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
A bear lying in wait hath he been to me, a lion in lurking-places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He hath turned aside my ways, and torn me in pieces; he hath made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He hath caused the sons of his quiver to pierce my reins.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I have been a laughing-stock to all my people, their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He hath filled me with bitterness; he hath made me drunk with wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He hath also broken my teeth with gravel-stones; He hath covered me with ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Yea, thou hast removed my soul far from peace; I have forgotten prosperity.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I say, “My confidence and my hope in Jehovah are gone!”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall!
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Yea, thou wilt remember them, for my soul sinketh within me!
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
This I recall to my mind; therefore have I hope;
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
It is of the mercy of Jehovah that we are not consumed; yea, his compassion faileth not;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
It is new every morning; great is thy faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Jehovah is my portion, saith my soul, therefore do I hope in him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Jehovah is good to them that trust in him, to the soul that seeketh him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good that a man hope, and quietly wait for salvation from Jehovah.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke in his youth;
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
That he sit alone and keep silence, since He layeth it upon him;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
That he put his mouth in the dust, [[saying to himself, ]] “Perhaps there may be hope!”
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
That he offer his cheek to the smiter; that he be filled with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not cast off forever;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
For though he cause grief, yet doth he have compassion according to his great mercy;
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For he doth not willingly afflict and grieve the children of men.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Doth one trample under foot all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
Doth he bend the right of a man before the face of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Doth he subvert a man in his cause, and shall not the Lord behold it?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who is he that saith, and it cometh to pass, when the Lord hath not commanded?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Cometh not evil, as well as good, from the mouth of the Most High?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Wherefore then murmureth the living man? Let him murmur at his own sin!
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah!
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts with our hands to God in the heavens!
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have transgressed; we have rebelled; thou hast not forgiven!
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Thou hast hidden thyself in anger, and hast pursued us; thou hast slain and hast not spared;
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Thou hast hidden thyself in a cloud, that our prayer may not pass through;
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Thou hast made us the offscouring and refuse in the midst of the nations.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouths against us;
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Terror and the pit have come upon us, desolation and destruction;
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mine eye runneth down with streams of water for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mine eye trickleth down and ceaseth not, without any intermission,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Until Jehovah look down and behold from heaven.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mine eye is painful to me on account of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
They that are my enemies without cause hunt me down like a bird;
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They take away my life in the dungeon; they cast a stone upon me;
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters flow over my head; I say, “I am undone!”
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I call upon thy name, O Jehovah, from the deep dungeon;
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Hear thou my voice! hide not thine ear from my cry for relief!
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Be near to me, when I call upon thee! Say, “Fear not!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Thou maintainest my cause, O Lord; thou redeemest my life!
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Thou, O Jehovah, seest the wrong done to me; Maintain thou my cause!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Thou seest all their vengeance, all their devices against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Thou hearest their reproach, O Jehovah, all their devices against me,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The words of my adversaries, and their machinations against me all the day long!
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Behold their sitting down and their rising up! I am their song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Render to them a recompense, O Jehovah, according to the work of their hands!
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Give them blindness of mind! thy curse be upon them!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Pursue them in thine anger, and destroy them from under Jehovah's heaven!