< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man that has seen affliction by the rod of his wrath.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He has led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely against me he turns his hand again and again all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skin he has made old; he has broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He has built against me, and surrounded me with bitterness and hardship.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He has made me to dwell in dark places, like those that have been long dead.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He has walled me in, so I can't escape; he has made my chains heavy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Yes, when I cry, and call for help, he shuts out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He has walled up my ways with cut stone; he has made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He is to me as a bear lying in wait, as a lion in hiding.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He has obstructed my path, and torn me in pieces; he has made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He has caused the arrows of his quiver to pierce my inward parts.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I have become a laughingstock to all peoples, and their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He has filled me with bitterness, he has given me in full measure wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He has also broken my teeth with gravel; he has pressed me down in the dust.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
You have removed my soul far away from peace; I have forgotten what prosperity is.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I said, "My strength and my hope has perished from YHWH."
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
My soul considers them, and is depressed.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
But this I call to my mind; therefore I have hope:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
YHWH's faithful love does not cease; his compassion does not fail.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
They are new every morning; great is your faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
"YHWH is my portion," says my soul, "therefore I will hope in him."
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
YHWH is good to those who wait for him, to the soul that seeks him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of YHWH.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke while he is young.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Let him sit alone and keep silence when he is disciplining him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Let him put his mouth to the dust, there may yet be hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Let him give his cheek to him who strikes him; let him be filled with insults.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For YHWH will not reject forever.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
For though he may cause grief, yet he will have compassion according to the abundance of his loving kindness.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For he is not predisposed to bring affliction or suffering to human beings.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush under foot all the prisoners of the earth;
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
to deprive a man of justice before the face of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
to subvert a man in his cause, YHWH does not approve.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who can speak a thing and have it come to pass, unless YHWH has commanded it?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Doesn't both calamity and good come out of the mouth of the Most High?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Why does a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us examine and search our ways, and return to YHWH.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our heart with our hands to God in the heavens.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have transgressed and have rebelled, and you have not forgiven.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
You have covered yourself with anger and pursued us; you killed without sparing.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
You have covered yourself with a cloud, so that no prayer can pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
You have made us rubbish and refuse in the midst of the peoples.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouth wide against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Fear and the pit have come on us, devastation and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Streams of tears run down from my eyes because of the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
My tears flow and do not cease, without respite,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
until YHWH looks down and sees from heaven.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
My eyes bring my soul grief, because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
They have chased me relentlessly like a bird, those who are my enemies without cause.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They have cut off my life in a pit, and have cast a stone on me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters flowed over my head; I said, 'I am finished.'
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called on your name, YHWH, out of the depths of the pit.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
You heard my voice; do not hide your ear at my sighs, to my cry.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
You drew near in the day that I called on you; you said, "Do not be afraid."
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
YHWH, you have taken up the case for my soul; you have redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
You have seen, YHWH, the wrong done to me; judge my case.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
You have seen all their vengeance and all their plots against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
You have heard their insults, YHWH, and all their plots against me.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The lips of those that rose up against me, and their plots against me all day long.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Look their sitting down, and their rising up; I am their mocking song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
You will render to them what they deserve, YHWH, according to the work of their hands.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
You will give them hardness of heart as your curse to them.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
You will pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of YHWH.

< Klagesangene 3 >